John Fredriksen med døtrene Cecilie og Kathrine (th) viser vei for fremtidens oppdrett. Foto: Elin Høyland
John Fredriksen med døtrene Cecilie og Kathrine (th) viser vei for fremtidens oppdrett. Foto: Elin Høyland
Marine Harvest ser inn i glasskulen

Fredriksen legger det store gullegget

Marine Harvest setter seg nok en gang i førersetet, og tvinger resten av Oppdretts-Norge til å følge etter. Nå legger selskapet det store gullegget.

Kommentar
Øystein Hage11. februar 2016 10:15Oppdatert:
11. februar 2016 13:06

Torsdag morgen kom nyheten om at Marine Harvest ser for seg fremtidens lakseproduksjon i lukkede anlegg. Nå skal selskapet bruke 600 millioner kroner på å utvikle det lukkede systemet «Egget», som skal testes ut fra høsten av. Med dette prosjektet viser verdens største oppdrettsselskap vei for fremtiden. Det er nok et bevis på at John Fredriksen har nese for de beste løsningene og investeringene, slik han hadde på begynneslen av 2000-tallet da han gikk inn i oppdrett.  (saken fortsetter under bildet)

zoomMarine Harvest søker om 14 utviklingskonsesjoner for test og utvikling av teknologi laget av Hauge Aqua. Teknologien er basert på den lukkede konstruksjonen «Egget».  ILL: Hauge Aqua
Marine Harvest søker om 14 utviklingskonsesjoner for test og utvikling av teknologi laget av Hauge Aqua. Teknologien er basert på den lukkede konstruksjonen «Egget». ILL: Hauge Aqua

Les nyheten om Egget her.

Etter at regjeringen i fjor lyste ut såkalte utviklingskonsesjoner har den ene kreative løsningen etter den andre blitt presentert. Mens Salmar vil oppdrette laksen i plattformer langt til havs, går Nordlaks og Gigante for svære havgående anlegg i skipsform. Planene blir tatt godt i mot, og lengst i sine spådommer har Salmar-gründer Gustav Witzøe gått.
Han tror fremtidens oppdrettsanlegg ikke lenger vil bli plassert i norske fjorder. Det er oppsiktsvekkende påstander fra en mann som har bygget opp hele sin formue på oppdrett i kystnære strøk.

På nytt har John Fredriksen sett inn i glasskulen, og sett at lukkede anlegg er fremtiden.

Men det er likevel ikke overraskende at oppdretterne er kreative, for lakselusen koster næringen mellom fire og fem milliarder kroner årlig. Du kan få mye god og fremtidsrettet teknologi for de pengene.

Samtidig ser de mest oppegående i næringen at opinionen i Norge blir mer og mer kritisk til dagens oppdrettsform. Konsekvensene av rømming og lus er store, og næringen kan bare glemme å vokse før problemene er løst. Tidligere denne uken viste blant annet en fersk forskningsrapport om utfordringene oppdrettslaksen skaper for villaksbestandene: Halvparten av villaksbestandene holder dårlig eller svært dårlig kvalitet, blant annet på grunn av krysning med oppdrettslaksen. Av de 104 første bestandene som Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har vurdert, når 81 ikke målet om å være i minimum god tilstand, ifølge Miljødirektoratet.

Dette er nok et bevis på at laksefisker John Fredriksen forstår at drastiske grep må tas, dersom Marine Harvest skal vokse videre. At Marine Harvest går lengst i teknoligsatsingen er heller ikke overraskende. Det nye pilotprosjektet koster selskapet 600 millioner kroner, men det er bare småpenger mot hva de må ut med for å løse luseproblemene. Med en slaktemengde i Norge på 265.000 tonn i året, og med en lusekostnad på 2,73 kroner per kilo (som de selv har oppgitt) blir det raskt mye penger, selv for John Frediksen & Co.

Bare i fjor brukte Marine Harvest nærmere 750 millioner på å bli kvitt lusen. Det samme kan det komme til å koste i år. I det pespektivet er ikke 600 millioner all verden. Med dette prosjektet har Marine Harvest nok en gang satt seg i førersetet, og resten av oppdretts-Norge vil bli tvunget til å følge etter.

Fredriksen er offensiv. Han så potensialet i oppdrettsnæringen på begynnelsen av 2000-tallet, lenge før resten av finansverdenen. Ifølge hans datter Cecilie har oppdrett også vært en lukrativ investering for familien. Etter Fredriksen gikk inn i oppdrettsnæringen i 2005, har konsernet tjent ti millioner kroner hver dag. Nå har Fredriksen på nytt sett inn i glasskulen, og sett hvilken vei det går. At veien videre er lukkede anlegg, burde ikke overraske noen.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Fisk under falskt flagg i frysedisken

Kommentar
16. desember 2018 18:22

Gode ambassadører i sjømatnæringen

Kommentar
16. desember 2018 15:05

Sikkerhet til sjøs - hva virker?

Kommentar
16. desember 2018 10:16

Takk minister, blir dei andre med?

Leserinnlegg
11. desember 2018 17:33

- Kan Repparfjorden reddes?

Leserinnlegg
1 kommentar10. desember 2018 10:43

Ny lov kan true livets opphav

Kommentar
8. desember 2018 10:38

- Vi trenger jevnere loddefiske

Kommentar
3 kommentarer7. desember 2018 19:06

- Fiskarlaget Nord aldri har hevdet at noen har opptrådt uredelig

Leserinnlegg
2 kommentarer6. desember 2018 13:03

Usikret hvalturisme

Kommentar
6. desember 2018 10:56

Europeere har sagt sitt om norsk laks

Leserinnlegg
1 kommentar6. desember 2018 09:59

Ja til ordnede forhold i fiskeflåten

Leserinnlegg
2 kommentarer6. desember 2018 07:44

«Du må ikke sove»

Leserinnlegg
4. desember 2018 08:23
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...