Pensjonert admiral og tidligere ubåtinspektør i Sjøforsvaret Jan Jæger, er sterkt kritisk til at ikke U-864 heves raskest mulig.<br>
Foto: Ole Erik Klokeide
Pensjonert admiral og tidligere ubåtinspektør i Sjøforsvaret Jan Jæger, er sterkt kritisk til at ikke U-864 heves raskest mulig.
Foto: Ole Erik Klokeide

Svir av 300 mill. på Fedje-ubåten

150 millioner kroner er brukt på utredning om U-864 og den livsfarlige kvikksølvgiften i ubåtvraket ved Fedje. Nå skal Kystverket bruke ytterligere 150 millioner kroner på en støttefylling.

Ole Erik Klokeide
Telefon 55 21 33 09
Mobil 478 09 837
14. januar 2015 07:00

Etter årevis med utredning blir nå sjebnen til naziubåten som ble senket ved Fedje i 1945 igjen utsatt med flere år. Kystverket har fått 150 millioner kroner til å bygge en støttefylling av stein for at ubåten ikke skal rase ut. Arbeidet kan først komme i gang sent på høsten og når det er ferdig skal støttefyllingen ligge og stabilisere seg i opp til halvannet år.

Penger på havet
– Det kan virke som om de gjør dette for å få tiden til å gå. Til slutt har det gått så lang tid at det ikke lenger er tilrådelig å ta i vraket og kvikksølvflaskene, sier Jan Jæger, pensjonert admiral og tidligere sjef for all ubåtvirksomhet i Sjøforsvaret.
Han har vært hyret inn som ekspert av blant annet rederiet Dof som har utredet U-864 for Kystverket. Jæger er klar på at en støttefylling ikke er nødvendig og at det nærmest blir som å kaste pengene rett på havet.
– Jeg kan ikke forstå hvorfor Kystverket skal lage en støttefylling. Når skroget ligger på bunnen er det trykk fra alle kanter bortsett fra under. Det er som å ligge helt på bunnen i et svømmebasseng, da ligger du der. Går du litt opp så flyter du. Dette kan se ut til å være første skritt i en tildekking av hele vraket med nærmere 70 tonn kvikksølv. Det har ikke Stortinget sagt ja til, sier Jæger.

– Vil gå årevis
– Hvorfor gjør Kystverket dette nå?
– De vet åpenbart ikke helt hva de skal begynne med. Hvis de er redd for at den ene delen av skroget skal rase, kunne de jo begynt med den andre. Det er kanskje greit at tiden går? Jeg mener de er helt nødt til å ta denne giften opp av havet. Ekspertisen finnes i offshorenæringen, sier Jæger.
Han får full støtte av Fedje-ordfører Kristin Beate Handeland (Ap).
– Jeg synes det er vanskelig for meg å gå inn på det faglige, men jeg deler bekymringen om at dette er første skritt til full tildekning. Nå kommer det uansett til å gå årevis før vi får en avgjørelse. Dette er svært utmattende. Folk på Fedje lever i frykt for nærmere 70 tonn kvikksølv. Det er galskap å la dette ligge på havbunnen. De må fjerne alt som kan fjernes og så må sikkert noe tildekkes. Vi er bekymret for at giften går i kretsløpet og i fisk og krabber. Mattilsynet fraråder å spise fisk og krabber i området allerede, sier Handeland.

Les også: Solvik-Olsen svarer ikke på ubåt-spørsmål

– Vann over hodet
– Hva gjør dere nå?
– Vi har bedt om møter med samferdselsdepartementet, det er vi lovet men vi har ikke fått det. Det kom signaler om en politisk avgjørelse før jul, men noen ser ut til å ha tatt seg vann over hodet, sier hun.
– Hva mener du?
– Det forundrer meg at de som nå sitter i regjering kritiserte massivt at det ikke ble gjort noe før de kom i posisjon. Hvis de kom i posisjon skulle de rydde opp umiddelbart lovet de. Jeg bare registrerer at det er ikke sånn, sier Handeland.

zoomHans Petter Mortensholm, prosjektleder i Kystverket.<br>
Arkivfoto
Hans Petter Mortensholm, prosjektleder i Kystverket.
Arkivfoto

Avviser tildekking
Hans Petter Mortensholm er prosjektleder ved beredskapsavdelingen i Kystverket og har ansvar for U-864-prosjektet på Fedje. Han bekrefter at Kystverket har fått 150 millioner kroner til steinsetting av en støttemur på havbunnen. 

– Ja vi fikk tildelingsbrevet for en uke siden, anskaffelsesdokumentene går ut i løpet av mars og vi håper vi kan få en tildeling av kontrakt på senhøsten, sier Mortensholm.
– Er dette første skritt på vei til en tildekking, slike man frykter på Fedje?
– Nei det ikke riktig. Denne støttefyllingen skal bygges på grunn av at geotekniske målinger viser at skråningen ved baugdelen av vraket er ustabil. Uavhengig av hva vi gjør så måtte vi bygge denne støttefyllingen, sier han.

Usettelse?
– Og det betyr at hele prosjektet blir utsatt i årevis?
– Jeg vil ikke akkurat si utsatt. Dette er en naturlig del av prosjektet. Fyllingen må få hvile i ett til halvannet år før vi kan gjøre noe mer, sier han.
Mortensholm bekrefter at pengebruken så langt i ubåtprosjektet er opp i nærmer 150 millioner kroner, før denne støttefyllingen lages.
– Med alle tokt siden funnet er vi nok i størrelsesorden 120-150 millioner kroner. Men de 150 millionene vi nå skal bruke er ikke utredning, det er en del arbeidet med oppdraget vi har fått. Vi håper vi kan være i gang fysisk i løpet av høsten. Men det er også avhengig av kapasitet i offshorenæringen. Det er ikke alle selskaper som kan gjøre en slik stor jobb. Her må vi nok ha en av de største undervannsentreprenørene.

Undervurdering
I et brev til Jan Jæger fra Samferdselsdepartementet kommer det frem at Kystverkets to forprosjekter fortsatt er til vurdering i departementet. Det ene alternativet er tildekking av last, vrak og forurenset havbunn. Det andre alternativet er heving av last før tildekking av vraket og forurenset havbunn. Kystverket vil ha det første alternativet, men det er Stortinget som bestemmer.
– Regjeringen vil kommetilbake til Stortinget på en egnet måte om den videre håndteringen, skriver avdelingsdirektør ThomasKobro 28. november i fjor.

zoomTegninger av U-864.
Tegninger av U-864.

Tidslinje U-864
1945, februar. Den tyske ubåten U-864 ble senket av den britiske ubåten «Venturer» i havområdet ved Fedje i Hordaland. 73 personer omkom.

2003. Marinens spesialfartøy KNM «Tyr» finner vraket av U-864 to nautiske mil vest for Fedje, på cirka 150 meters dyp. Ved undersøkelser fra Sjøforsvaret og Kystverket påvises det lekkasjer av kvikksølv ved vraket. Videre undersøkelser settes i gang. Senere viser det seg at ubåten har inneholdt cirka 65 tonn flytende kvikksølv i 1875 stålflasker. Disse skulle til Japan som ledd i Nazi-Tysklands våpensamarbeid. I tillegg var det 27 torpedoer ombord.

2006, desember. Kystverket anbefaler etter tre års utredninger at vraket og den forurensede havbunnen rundt vraket dekkes til med betong. Kystbefolkning og politikere, spesielt i Høyre og FrP raser.

2007, februar. Den rødgrønne Stoltenberg-regjeringens Fiskeri- og kystdepartement bestemmer av U-864 og sedimentene på havbunnen dekkes til. Undersøkelser fortsetter.

2008, november. Nye undersøkelser har blitt gjennomført og det er sterk misnøye med Stoltenberg-regjeringen fra hele Vestlandet og langs kysten. Det mangler ikke på advarsler om å la dritten ligge midt i matfatet. Kystverket anbefaler igjen tildekking.

2009, januar. Jubelen slippes løs for alvor på Fedje og langs hele kysten. Stoltenberg-regjeringen snur og vedtar å heve ubåten.

2009, desember. Nye eksperter har vurdert alternativene. Mange mener det har gått prestisje i saken fra Kystverkets side, siden det hele tiden har ment at alt må tildekkes. I en såkalt kvalitetssikringsrapport, av enkelte kalt et bestillingsverk, fraråder Dovre Group å heve vraket. Ubåteksperter blant annet fra Sjøforsvaret mener at heving er det beste alternativet. De har full støtte fra miljøorganisasjoner og Høyre og FrP.

2011, januar. Kystverket anbefaler igjen å tildekke vrak og havbunn.

2012. Kystverket får i oppdrag av daværende regjering om å utrede ulike alternativer for heving av kvikksølvlasten eller tildekking av vraket.

2014, januar. Nye undersøkelser av vraket og havbunnen blir utført av i regi av Kystverket. Eksperter ombord har fått munnkurv. Det lykkes ikke Kystverket å finne den del av lasten som antakelig ligger i kjølen på ubåten.

2014, 20.mai. Stortingspolitikerne Helge Andre Njåstad (FrP), fra Austevoll krever at vraket må heves uansett hva Kystverket konkluderer med. Øyvind Halleraker (H), hordalandsrepresentant på stortinget mener også at lasten må heves som trygghet for kystbefolkningen og ikke minst for Norges renomme som sjømatnasjon.

2015, januar. Regjeringen har bevilget 150 millioner kroner til Kystverket for å bygge en støttefylling ved ubåten. Kystbefolkningen frykter at dette er første skritt til full tildekking. Arbeidet og stabilisering av fyllingen vil ta minst to år og skjebnen til kvikksølvubåten er igjen utsatt.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...