TETT: Gunnar Grytås har fulgt fiskeri- og oppdrettsnæringas utvikling gjennom fire tiår som fiskerijournalist. I ei nylig utkommet bok setter han et kritisk søkelys på den retningen utviklingen har tatt siden 1990-tallet mot privat rikdom på bekostning av samfunnsbygging. Arkivfoto: Marius Karlsen.
TETT: Gunnar Grytås har fulgt fiskeri- og oppdrettsnæringas utvikling gjennom fire tiår som fiskerijournalist. I ei nylig utkommet bok setter han et kritisk søkelys på den retningen utviklingen har tatt siden 1990-tallet mot privat rikdom på bekostning av samfunnsbygging. Arkivfoto: Marius Karlsen.

Tøff dom over myndigheter og Fiskarlaget i ny bok

24. oktober 2014  kl 10:21

Tidligere FBFI-journalist Gunnar Grytås tar i sin nye bok «Kvotebaronar - privat rikdom, utarma fiskevær» et tøft oppgjør med både fiskeriministre og Norges Fiskarlag gjennom den nære fiskerihistorien Offisiell norsk politikk er at disse verdiene er nasjonale ressurser. Men i praksis har mangel på poltikk og/ eller unnlatelsessynder gitt spillerom for det Grytås benevner som fiskeroligarker, med referanse til foretaksomme russiske forretningsfolk som grep sjansen etter perestrojkaen til å rane til seg store andeler av russisk nasjonalrikdom.

Unnlatelse
– Amerikanske myndigheter mannet seg opp til å kaste ut Kjell Inge Røkke da han mer eller mindre tok over fiskeriet utenfor Alaska. Et slikt oppgjør har norske myndigheter aldri mannet seg opp til å ta med ham her hjemme. Tvert om, de har lagt til rette og justert lovverket, så og si ryddet veien. Det sier mest om hvor svake og ettergivende norske myndigheter har vært i de prosessene som har pågått de siste 20 - 25 årene, mener Grytås.

Vinnere og tapere
Samtidig som det oljeselskapene beskattes med 80 prosent og kraftselskapene er viktige bidragsytere i hjemkommunene, så har retten til å fiske og drive oppdrett blitt overført til fiskere og oppdrettere for en slikk og ingen ting og nærmest uten forpliktelser.
I boka peker Grytås på hvordan disse verdipapirene i fiskeriene via omveier har blitt gjort omsettbare slik at fiskerne har kunnet putte millioner og milliarder i egen lomme nærmest uten politisk inngripen. Alt dette har gått på bekostning av den samfunnsbyggingen som næringa før stod for ute i lokalsamfunnene på kysten.

Fiskarlaget
Grytås er i boka ikke bare kritisk til myndighetenes rolle i denne prosessen, og det at man i stor grad har kommet haltende etter med beskrenkninger etter at utøverne har tatt seg til rette. Han stiller også store spørsmålstegn ved Fiskarlagets rolle i dette.
– I disse kritiske årene hadde Fiskarlaget en opposisjon som aldri kom skikkelig til orde. De tok tøffe beslutninger som gikk i mot det store medlemsgrupper mente, samtidig som de var nærmest enerådende som rådgiver til myndighetene i slike saker. Det fikk de være selv om myndighetene meget vel visste at de var finansiert på en ulovlig måte gjennom faglagsavgifta. Myndighetene grep ikke inn mot dette før de ble tvunget til det gjennom en høyesterettsdom, selv om de var blitt behørig advart av for eksempel Moxnessutvalget. Det var rett og slett en stygg sak, nærmest på grensen til korrupsjon, som man aldri har vist vilje til å diskutere betydningen av eller ta et oppgjør med. Man visste over lang tid at midler fra et salgslag som fiskerne var tvunget til å levere fisk til, gikk til å finansiere en frivillig fagorganisasjon.

Redde ansikt
I ettertid har de involverte vært mest opptatt av å berge ansikt. Etter mitt syn har både myndighetene og Fiskarlaget sluppet altfor billig i denne saken, sier Grytås.
Fiskarlaget fikk årlig inntekter i størrelsesorden 60 millioner kroner fra faglagsavgifta.
– Det er uforståelig at storting og regjering lot dette pågå så lenge, sier Grytås. TETT: Gunnar Grytås har fulgt fiskeri- og oppdrettsnæringas utvikling gjennom fire tiår som fiskerijournalist. I ei nylig utkommet bok setter han et kritisk søkelys på den retningen utviklingen har tatt siden 1990-tallet mot privat rikdom på bekostning av samfunnsbygging. Arkivfoto: Marius Karlsen.

LOGG INN

Glemt passord? Trykk her
Ikke abonnent?
Få tilgang til alt digitalt innhold på Fiskeribladet:
  • Fiskeribladet.no
  • Den digitale papiravisen kl 15.45 dagen før
  • Du betaler kr 10,- for én måned, deretter kr 349,- per måned
  • Ingen bindingstid
  • Papiravisen levert hjem mandag, onsdag og fredag
  • Fiskeribladet.no
  • Den digitale papiravisen kl 15.45 dagen før
  • Du betaler kr 100,- for én måned, deretter kr 379,- per måned
  • Ingen bindingstid
  • Alt innhold på Fiskeribladet.no i 24 timer

Abonnementet løper til det sies opp. Tilbudet gjelder nye kunder.

Andre prisalternativer

Abonnementsbetingelser

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...