Setter staven igjen
Setter staven igjen
Havsel var i Vestisen fra 19. april til 25. mai og kom hjem med skinn og kjøtt fra nesten 2500 grønlandssel. Foto: Mia Kanstad Kulseng

Setter staven igjen

Før ishavsskipper Sverre Angelsen dro hjem fra årets tur i Vestisen, satte han staven igjen. - Jeg må finne den største floraen som er. Den må være faen så tjukk, så jeg tør gå ned på den, fleipet Angelsen på forhånd. At Angelsen kan le av det, gjør ikke valget hans mindre alvorsfullt.

Bli med på selfangst
Fangst
Mia Kanstad Kulseng

19. september 2012 03:00

Oppdatert: 21. april 2017 10:06

- Å sette staven igjen er ei markering ishavsfolk har når de avslutter: Din siste dag på din siste tur i isen, så setter du staven igjen som minne om alle årene som har vært, forklarer Sverre Angelsen, skipper på ”Meredian”, eid av Kvitbjørn AS.

Seremonien skjer på et isflak: Et godt brukt hakapik-skaft pyntet med ei enda bedre brukt ullskjorte, velsignet med det som måtte være igjen i flaska som har skålt for hvert tusende skutte dyr. Det personlige minnesmerket blir satt igjen på et isflak som drifter samme vei som isen med selungene på.

- I år har det kommet til min tur, sier Sverre Angelsen, skipper på ”Meredian”.

Ishavskipperen hadde sin første tur på selfangst i 1971 og har vært med ”mange år både i øst og vest” siden den gang.  Først som jumper og flåer, etter hvert mest i styrhuset.

Nå har han mista troen på selfangsten:

- Hvis det ikke skjer noe radikalt med støtteordningene, så skal det mye til for å overtale meg til å gå til Vestisen igjen. Utgiftene flyr i taket, mens inntektene blir lavere. Jeg for min del setter staven igjen i år, slår Angelsen fast.

Siste dråpen var da Fiskeridirektoratet økte kravet til antall døgn på fangstfeltet for å få full statsstøtte fra 30 til 35.

- Det gjør at gjennomsnittsinntektene for hvert døgn går nedover, for statsstøtten har vært den samme i mange år. Det går ikke å holde på på dette viset. Vi tjener mye bedre på oppdrag innen seismikk, som vi driver med ellers i året. Å ha en hobby en gang i året for å gå i isen – det er det ingen som er interessert i. Jeg står ikke her 18-20 timer i døgnet og sliter helsa av meg for noen glansbilder og fotominner. Det er ikke slik det skal være.

Angelsen er mer enn tydelig. Endringene i statsstøtten fra i fjor til i år fører til at han må ha tusen dyr mer i år enn i fjor for å oppnå samme lotten.

- Vi kan ikke skjære ned på besetningen for å oppnå det samme resultatet. Vi når en smertegrense og da kan man ikke fortsette på det der viset, slår Angelsen fast.

Journalistens førstemøte med selfangsten er og tilgjengelig for alle, den kan du lese her: Ankommet Vestisen. Alt vel. Hils 

Her kan du se flere bilder fra Vestisen.

Les også reportasjen Fangstdrømmer, og bli med når "Havsel" og "Meredian" - de to eneste båtene i Vestisen - møtes.

I neste reportasje får du bli med ”Havsel” på svartungefangst. For femten år siden ble det ikke ble fanget en eneste svartunge, men nå er det denne fangsten som sikrer mannskapets lott. 

Fakta om selfangstens tilskuddsordning i 2012:

• Tilskuddsramme: Siden 2010 har Fiskeri- og kystdepartementet avsatt en ramme på inntil 7,5 millioner kroner for å sikre opprettholdelse av norsk selfangst i Vestisen. Dette ble redusert fra 13 millioner i 2009.

• Ordningen administreres av Fiskeridirektoratet.

• Fast tilskudd: Det fangstuavhengige driftstilskuddet utgjør 800.000 kroner per fartøy i Vestisen og skal dekke isrisikotillegg og slitasjeskader som følge av gange i is.

• Det er et vilkår for å få tildelt fullt fast tilskudd at fartøyet har minst 35 fangstdøgn. I 2011 var det 30 døgn.

• Fangstavhengig tilskudd: Deltagende fartøy får i tillegg følgende tilskudd: 75 prosent av oppnådd verdi av kjøtt og spekk (200 prosent i 2011) 75 prosent av oppnådd verdi av skinn (200 prosent i 2011) 75 prosent av oppnådd verdi av øvrige produkter (100 prosent i 2011) Kroner 250 i skuddpremie per dyr (150 kroner i 2011)

• Maksimalt tilskudd: Et fartøy kan uansett ikke motta større samlet tilskudd enn 3,5 millioner kroner.

• På grunn av usikre is- og værforhold utbetales det minimum 1,4 mill. kr i tilskudd per fartøy

• Kilde: Fiskeri- og kystdepartementet

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Annonse
 
Få nyheter rett inn i innboksen
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Sentralbord
55 21 33 00