Les svaret til Lerøys Henning Beltestad:

Ikke optimalt

– Slik Lerøy turer fram med stordrift, underminerer de verdiskapingen på kysten. Et eksempel på det er at de har gitt to kroner i påslag på torsk uansett hva markedsprisen er. De bruker penger fra tråldrift og laks og tjener ikke penger på land. Det er ikke optimalt for verdiskapingen, sier Eliassen.

Eliassen sa at i dag med et rekordlavt rentenivå er det ikke tilgangen penger som er problemet for hvitfisknæringa. Det er et mye større behov for å få gode rammebetingelser fra myndighetene, mener han.

– Har «laksepengene» skjønt noe andre penger ikke har forstått. En kan jo spørre hva laksepenger har bidratt med for å få mer ut av hvitfisknæringa. Jeg mener at de ikke har bidratt med noen ting. Det er mye penger i lakseoppdrettenæringa og hvis det går veldig godt i en næring, blir det også liten innovasjon, sier Eliassen.

Verdiskaping og pris

Eliassen stresset mye at det er kystfiskeren som er best for kysten og sørger for at det blir optimal verdiskaping og høg pris på fisken som eksporteres.

– Kystfiskeren er en som bringer på land delikatesser fra havet, en som lander råstoff som bearbeides i Norge. Dette er råstoff som oppnår høge priser. Kystfiskeren har definitivt sin plass i framtida hvis målet er økt verdiskaping, sier Eliassen.

Som en motpol trakk han fram torsk fryst ned om bord på trålerne.

– Har Norge råd til å fortsette å eksportere cirka 25 prosent av det som fiskes av torsk rundfrossen, mens fersk torsk har et potensial i pris som er tre ganger så høgt, spurte han.

– Hvitfisknæringa trenger ikke laksepenger