Eller er lærlingekvoter mer effektivt enn rekrutteringskvoter, og bør det etableres et fond for unge fiskere? Spørsmålene er mange, og svarene trolig enda flere. Det er uansett svært viktig at næringen tar rekrutteringsutfordringene på alvor, og sikrer at også unge får en fremtid i fiskerinæringen. Og kanskje må det kraftigere lut til for å få en slutt på forgubbingen?

Spørsmålet om vi skal fortsatt ha rekrutteringskvoter ble aktualisert av fiskeriminister Elisabeth Aspaker på en rundttur i Nordland nylig. En rekke etablerte fiskere mener dagens rekrutteringskvoter ikke fungerer etter intensjonen. De sikrer ikke påfyll av nye fjes, og gis bare til dem som allerede er i næringen. Utspillet har fått Aspaker til antyde at ordningen kan bli skrotet. Samtidig har hun innført såkalte lærlingekvoter, som muligens kan sikre virkelig nyrekruttering.

Kritikken mot dagens rekrutteringsordning kom også årsmøte til Fiskarlaget Nord før helgen, men kritikken derfra er ikke ny. Allerede for to år siden tonet laget flagg, og mente det var uheldig at etablerte fiskere måtte gi fra seg dyrekjøpte rettigheter til de yngste. Vi mente den gang, og mener fremdeles, at noen må være villig til å bidra til nyrekruttering, og det må nødvendigvis være dem som har mest fra før.

Vi har lenge vært positiv til rekrutteringskvotene, men kanskje kan det være på sin plass å vurdere effekten av dem. Har de fungert etter hensikten, eller stemmer det som kritikerne mener at kvotene ikke bidrar til noen form for nyrekruttering? Vi må likevel huske på at kvotene tross alt har gjort mye for en rekke unge mennesker. Flere har kunnet kjøpe både båt og utstyr, og alle som en mener at det var rekrutteringskvotene som muliggjorde satsingen.

Uavhengig av hva svaret en evaluering vil gi, er det viktig at næringen tar forgubbingen på alvor. Fra 1990 til 2013 har gjennomsnittsalderen for fiskere som har fiske som hovedyrke (blad B) økt fra 39,3 år til 45,8 år. Andelen fiskere under 30 år som har fiske som hovedyrke har i perioden 1990 til 2013 vært synkende, fra 33 prosent i 1990 til 17 prosent i 2013. Andelen fiskere 60 år og over som har fiske som hovedyrke, er derimot vært økende. Dette viser med all klarhet at næringen har en massiv utfordring, og at også de eldste og de som sitter best i det må innse at noe må gjøres. Kanskje bør en evaluering ses i lys av alle de andre endringene som er på gang. Det er uansett viktig at vi får en ordning som gir resultater.
Målet må være å sikre ungt påfyll.

Vi må sikre økt nyrekruttering