Vi er ikke uenig i at industriens rammebetingelser må endres, men mener likevel ministeren går helt feil frem. På mange måter forskutterer hun konklusjonene til Tveterås-utvalget, og iverksetter en politikk som ennå ikke er fastlagt og bestemt av Stortinget. Aspaker burde ventet med å konkludere til Stortinget har behandlet NOU-rapporten.

Regjeringen har lenge signalisert at de vil lempe på industriens rammevilkår, så Aspakers vedtak kom kanskje derfor ikke overraskende. På lederplass har også vi understreket at dagens leverings-, bearbeidings og aktivitetsplikt har overlevd seg selv. Vi er enig med at lønnsomhetsprinsippet må bli langt viktigere i fiskeripolitikken, og at rammevilkårene for industrien må legges deretter.

Likevel stiller vi oss undrende til Aspakers håndtering av denne saken. Tveterås’ NOU-rapport er for tiden ute til høring, og skal først politisk behandles til høsten. Både opposisjonen og regjeringspartnerne har ment at det er viktig å få en grundig politisk behandling i Stortinget før fremtidens fiskeripolitikk utformes. Dessverre ser det ut som om Aspaker ikke ser verdien av dette, og heller vil endre fiskeripolitikken med en rekke enkeltvedtak. Lempelsene på aktivitetsplikten er nettopp et slikt eksempel.
Tveterås-utvalget var blant annet helt klar på at det måtte gjennomføres en juridisk analyse av hvordan de som hadde fått trålerrettigheter skulle kunne frikjøpes fra forpliktelsene. Dette må også gjelde for Aker, selv om de har splittet selskapene i en tråler- og en industridel. Dessverre tar ikke Aspaker hensyn til dette. I praksis gir
Aspaker Røkke trålerkonsesjonene i gave, uten å kreve noe i retur.

En klok minister hadde ventet på en juridisk vurdering av hva slike endringer betyr før et slikt drastisk vedtak ble gjort. Svært få vil nemlig ha forståelse for at Røkke får konsesjonene uten å gjøre opp for seg. Regjeringen driver en form for stykkevis og delt politikk, som ingen er tjent med. Det burde også Elisabeth Aspaker ha innsett.

Uklokt vedtak av fiskeriministeren