Det er det store spørsmålet som politikere og næring kommer til å debattere de neste månedene. Er det på tide å rive ned etablerte sannheter, endre og forme en ny fiskeripolitikk eller er det beste å fortsette å konservere dagens strukturer? Vi tror det er på tide å røske opp i noen etablerte sannheter, for på sikt å skape en enda mer lønnsom og økonomisk bærekraftig næring.

Denne uken kom den første av fire delrapporter som det såkalte Tveterås-utvalget skal behandle. Forslagene skaper furore, og konklusjonene til forskerne fikk det til å gå varmt hos en rekke aktører. Næringens umiddelbare tilbakemelding var også nokså enstemmige; Ja, vi trenger endringer, men ikke i vår del av næringen. Ikke tukl med det som fungerer, er en gjengs oppfatning.
Den omstridte rapporten produsert av Nofima og Universitetet i Tromsø skisserer tre ulike scenarier. Ett preget av status quo, ett drastisk der både råfisk- og deltakerloven ryker, og ett en gylden middelvei der kyst- og havfiskeflåten blir behandlet ulikt.

Bakgrunnen for hele debatten var hvordan få skikk på en ulønnsom fiskeindustri, men nå kan det se ut som om debatten vil ta hele næringen til vurdering. Det tror vi er klokt, for det er virkelig på tide at hele norsk fiskerinæring innser at det er en sammenheng mellom hvordan vi henter opp fisken fra havet til hva forbrukerne tenker når de velger mat i butikkene ute i den store verden. Det er en verdikjede, og økt lønnsomhet nås ikke uten at alle delene jobber mot et felles mål for øye.

Vi skal ikke konkludere med at lover bør ryke eller endres, men mener likevel at norsk fiskerinæring er overmoden for nytenkning og endring. Fiskerinæringen, og da spesielt hvitfisknæringen, burde kunne utnyttet potensialet langt bedre enn det som er situasjonen i dag.

Eksempelvis er kvalitetsdebatten mer eller mindre den samme i dag som for to, fem, ti og 25 år siden. Er det blitt noe bedre? Fremdeles er det ikke spesielt lønnsomt å satse på kvalitet, og mange er mer opptatt av mengde enn kvalitet. Fiskeindustrien går heller ikke noe bedre, og fremdeles opptrer Norge som en råvareeksportør som løser problemene med å sende stadig mer hel fisk ut i markedene - noe som aldri vil bringe noe merverdi inn i verdikjeden.

Det viser at problemene er mange og like det de har vært de siste tiårene. Derfor tror vi det må nytenkning til. Næringen har alltid vært preget av endring, og vi tror norsk fiskerinæring også vil takle de endringene som vil komme. Det eneste vi er nokså sikker på er at debatten som foregår er overmoden. Vi sier som vår fiskeriminister; status quo er i allefall ikke noe alternativ.

Tid for endring