For et tiår siden sto Fiskeridirektoratet så nært Norges Fiskarlag at det var vanskelig å se hvor saksgangen startet og hvem som tok bestemmelsen til slutt. Særlig i reguleringssammenheng. Nå vil Fiskarlaget gjerne pensjonere juristene i Fiskeridirektoratet. Fiskarlaget føler de verken blir hørt eller sett i utforming og tolkning av regelverket. Et stadig mer omfattende regelverk, og en regid oppfølging, gjør fiskerne til kriminelle, føler Fiskarlaget.

Med god grunn, noe en rekke saker de siste årene har vist. Senest Hardhaus-saken, der Fiskeridirektoratet ville dømme ringnotbåten som drev loddefiske, for å ha brutt regler utformet for torskefiske. Men også i praksis med sluttsedler på Sør- og Østlandet, der mottaksforhold har fungert utmerket ved at fiskerne har landet fisk, uten å måtte undertegne sluttsedler midt på natta. Nå risikerer de bøter og inndragning.

Det kan nevnes utallige eksempler på regelrytteri der fiskerne føler seg kriminalisert for bagateller. Oftest i tilfeller der Fiskeridirektoratet kan bruke sin anledning til å ilegge administrative sanksjoner og overtredelsesgebyrer. Ordninger som i sin tid ble innført for å avkriminalisere fiskere og fiskeoppdrettere, men der sanksjonene nå svir så hardt at utøverne føler det er bedre å få sin straff i rettsystemet. Særlig når bøter og inndragninger når verdier på en million, eller ti.

Dette er grunnen til at leder Reidar Nilsen i Norges Fiskarlag, noe spissformulert, sier at han gleder seg til at juristene i Fiskeridirektoratet blir pensjonert. Han mener at de bare er opptatt av å straffe fiskerne, og ikke å forstå hvordan fisket utøves. Muligheten byråkratene har fått til å vise en mer lempelig utmåling av straff, har de brukt til å bøtlegge den minste forseelse, i en næring der det nesten ikke er mulig å løse tamp uten å bryte regler.

Stortingsrepresentant Steinar Gullvåg (Ap) sier at det var aldri lovgivers mening at straffene skulle skjerpes. Det var prosedyrene som skulle forenkles, og ikke en overivrig gjeng med inspektører som skulle leke påtalemakt og dommere. At fiskerne har godtatt bøter og inndragninger de har fått, er heller ingen tegn på at ordningen har fungert. De gjør det for å slippe unna en tredemølle som koster dem enda mere.

Vi er glade for at Gullvåg sier han vil ta fatt i saken og få den på ministerens bord. Der hører den hjemme. Hun bør påse at praksis blir i henhold til intensjon. Det bør være rom for større skjønn. Ikke alt bør straffes i en næring der få skjønner reglene, som derfor tolkes i strengeste betydning.

Rettsløse FISKERE