Fiskeridirektoratet opptrer som både saksbehandler og klageinnsats i spørsmål om lovbrudd i havressursloven. Norges Fiskarlag er kritisk og vil at ankene skal behandles av Næringsdepartementet. Vi forstår kritikken, og mener det er helt på sin plass å spørre om båndene mellom saksbehandler og ankeinnstans er for tette. Samtidig går Fiskarlag til frontalangrep på direktoratet, som de mener bruker både vinter og vår på å behandle ankene. Vi er helt enig også i denne kritikken. Rutinene i Fiskeridirektoratet må endres.

I dagens avis får Fiskeridirektoratet krass kritikk av advokat Ståle Hellesø i Norges Fiskarlag. To regionkontor i Fiskeridirektoratet har ansvar for å behandle brudd på fangstdagbok-reglene, samt å utstede gebyr. Når det klages, sendes klagen også til Fiskeridirektoratet men nå til hovedkontoret i Bergen. Dette mener Fiskarlaget er uholdbar praksis.

Hellesø viser samtidig til konflikter som gjelder brudd på sjøsikkerhetsloven. Praksis er at slike klagesaker blir behandlet av Næringsdepartementet, ikke av Sjøfartsdirektoratet som er førsteinstans. På den måten får man en mye mer todelt behandling av saker. Det er viktig for rettssikkerheten, mener Fiskarlaget.

Vi er enig med organisasjonen, og mener det er helt på sin plass å aktualisere denne debatten. Vi tror fiskeribyråkratiet hadde stått seg på å ha en annen klageinnstans. Ikke minst vil klagerne få følelsen av at ankene blir reellt behandlet av en ny part, som er vanlig praksis i behandlingen av ethvert lovbrudd i Norge.

Kritikken mot direktoratet går også på tidsbruken på ankebehandlingene. Eksemplene Fiskarlaget viser til bør være til skrekk og advarsel. En klagesak som startet 13. april i 2012 er fortsatt ikke avgjort. 2. september i fjor ble klagen sendt for andre gang til Fiskeridirektoratet. Siden er det ikke kommet svar. Et vedtak gjort 13. juli 2011, ble begjært omgjort 20. mars i år. Heller ikke her er det kommet svar.

Offentlig forvaltning har plikt til å sende en foreløpig melding om saksbehandlingen etter en måned, men det bryr ikke Fiskeridirektorat seg noe om. Etter vår mening vitner dette om en byråkrati totalt ute av styring. Hvordan toppledelsen i direktoratet kan forsvare slik praksis, forstår vi ikke.

Det hjelper heller ikke på at det eneste vi hører fra Fiskeridirektoratet er en svak beklagelse på tidsbruken. En slik forvaltningspraksis viser etter vår mening at ledelsen med Liv Holmefjord i spissen har mistet kontrollen over eget embetsverk. Etter vår mening burde departementet grepet inn, og vi tviler sterkt på om Sivilombudsmannen ville godkjent slik praksis. Dessverre er det enkeltskjebnene som får lide for slik maktarroganse.

Et direktorat helt uten styring