Ulike lengde- og redskapsgrupper har over flere år fisket seg inn på hverandres hav. Det utløser sinne og nye problemer. Den minste kystflåten har sett seg lei på at stadig større og mer effektive kystfiskebåter fisker nært oppi fjæresteinene, i deres kjerneområde.

Konkurransevilkårene i de ulike fartøygruppene er blitt så skjeve at de beskrives som urimelige. De små må fiske når fisken er kystnær. De store kan fiske lenger ute, men velger også ofte kystnært fiske. Denne utviklingen rokker ved politiske målsettinger om en differensiert flåtegruppe der alle har et driftsgrunnlag de kan leve av.