Det er kun snakk om dager før årets skreisesong virkelig tar av, og i år kan usikkerheten i verden bli like avgjørende for næringens lønnsomhet som stadig nye orkaner opp over kysten. Selv om fiskerne nå i starten av sesongen får priser på over 60 kroner kiloet, kan virkeligheten bli annerledes når konsekvensene av USAs Kina-politikk slår inn. For hva skjer i markedene når den russiske hvitfisken nektes i USA, og må finne nye kunder i Europa? Det kan virkelig krasje fiskeprisene.
Torskekvotene er i år ned 20 prosent, og ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) burde de kanskje vært redusert ytterligere. Ap-lederen hadde nok mest tanke for bestanden da han kom med utspillet, siden vi vet at mangelfulle torskeårsklasser svekker tilveksten dramatisk. Men utspillet kan også ses i et annet perspektiv.
Som tidligere utenriksminister hadde kanskje Støre også verdenshandelen i tankene. Norsk fiskenæring vil nemlig framover bli mer påvirket av urolighetene og uenighetene mellom USA, Kina og Russland enn noen gang tidligere. I det usikre verdensbildet hadde det kanskje vært gunstig med langt lavere torskekvoter enn dagens reduserte kvoter.
Rett før jul innførte USA forbud mot russisk torsk, bearbeidet i tredjeland. Rundt 90.000 tonn russisk torsk går årlig til USA. Russisk torsk må derfor finne nye markeder, og det kommer til å gå mye mer russisk torsk til Europa framover. Siden det også er det største markedet for norske torsk, er det dårlig nytt for oss her hjemme.
Det er nemlig lite som tyder på at EU vil følge opp Bidens nei til russisk fisk. Til det er blant annet bearbeidingsbedriftene i Tyskland for avhengig av russerfisken. Dermed kan mesteparten av de 90.000 russiske tonnene være på vei mot EU, og da hjelper det lite at den norske torsken har fått tilbake miljømerket MSC. Økt volum vil garantert føre til fallende priser.
Norsk fiskerinæring kan imidlertid også bruke krisen som en mulighet. For når russerfisken forsvinner fra USA-markedet, åpner det en mulighet hos amerikanerne. Spørsmålet er likevel om norsk hvitfisknæring evner å snu seg raskt som det nå kreves.
Dessverre tror vi den umiddelbare konsekvensen kan bli dramatisk for en næring som de siste årene har hatt piler som bare har gått én vei. Næringen husker med gru året 2013 da torskeprisen falt som en stein grunnet voldsom volumvekst. Det samme kan skje nå. Kanskje akkurat derfor burde torskekvotene vært redusert langt mer enn de 20 prosentene, slik som Støre påpekte.
