Norsk oppdrettsnæring tjener penger som det griner, men på veien mot stadig høyere superprofitt dør mer og mer fisk. I fjor døde over 100 millioner laks og ørret, noe som gjør 2023 til det verste året noensinne. Næringen snakker om å redusere dødelighet, men faktum er at svært lite skjer. Samtidig klager bransjen over at den ikke får vokse nok. En mulighet til å vokse er jo å redusere antall fisk som dør.
Denne uken kom den årlige fiskehelserapporten fra Veterinærinstituttet, og funnene er ikke lystig lesning verken for aktørene i næringen eller legfolk som er opptatt av laksebransjens ve og vel. Aldri tidligere har det dødd så mange fisk som i år, en utvikling som har gått feil vei i årevis. Det kan nesten virke som om næringen har lukket øynene for problemene.
Verst er situasjonen på Vestlandet, området kalt PO3, mellom Karmøy og Gulen. Der dør hele én av fire fisk. Dette er så grelt at det må massive tiltak til for å snu utviklingen. Trolig må mengden fisk i området reduseres drastisk, slik at bransjen får bukt med både lus og sykdom. Det kan forhåpentligvis bidra til at dødeligheten reduseres. Det nytter i alle fall ikke å klage over manglende utvikling når virkeligheten er så svart.
Oppdrettsnæringen har blitt innhentet av realitetene, og forstår nå hvilken vei det bærer. Derfor er bransjen nødt til å ta grep. Det kan det også virke som om flere og flere selv innser. Blant annet har det kommet positive signaler fra Salmar-eier Gustav Witzøe som skal bruke en halv milliard kroner på å bedre fiskehelsen. Om det er nok, gjenstår å se.
Stortinget vil i løpet av året behandle dyrevelferdsloven, noe som kan gi oss en pekepinn på hvilken retning det går. Enkelte lakseaktører foreslår fem prosent som makstak på dødeligheten, andre foreslår åtte prosent.
Verdens største lakseseskap, Mowi, mener imidlertid det er helt urealistisk å tallfeste et slik krav.
Den nye Havbruksmeldingen, som kommer i løpet av 2025, vil garantert ha dødelighet som et vekstkriterium i Trafikklysordningen. Det skulle etter hvert også bare mangle. Det store spørsmålet vil bli om myndighetene våger å setter et prosent-tak eller om det blir en flytende grense.
På lik linje med lakselusen mener vi det må det komme et konkret prosentkrav om maksdødelighet, i alle fall om det skal ha innvirkning på driften. De siste årenes utvikling viser dessverre med all tydelighet at uten krav vil ingen endring skje. Det tror vi både politikerne og næringen etter hvert også innser.
