Fiskeribladet: På tide å fjerne CO₂-avgiften for fiskeflåten

Mens fiskeflåten pålegges Co₂-avgift slipper bøndene unna. En inkonsekvent klimapolitikk, mener Fiskeribladet.
Mens fiskeflåten pålegges Co₂-avgift slipper bøndene unna. En inkonsekvent klimapolitikk, mener Fiskeribladet.Foto: Gunnar Lier

Co₂-avgiften er blitt den store snakkisen i fiskerinæringen, og på Arendalsuka ble temaet diskutert i opptil flere debatter. Avgiften er svært konkurransevridende, noe vi håper dagens fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss har plukket opp fra alle debattene hun har deltatt i.

Det er behov å få fortgang på det grønne skifte i hele fiskeflåten, men det nytter ikke bare å pålegge avgifter som ikke bidrar til endring.

Norge har forpliktet seg til store klimakutt de neste årene. Målet Stortinget har satt er å kutte klimautslippene med 55 prosent innen 2030. Endringene går imidlertid ikke fort nok, noe også Miljødirektoratet har konkludert med. Det tror målene derfor tidligst vil nås i 2035. Det er bekymringsfullt.

For fiskeflåten er kuttkravene tøffe, men problemet er at det per i dag ikke finnes alternative driftsformer. Spesielt er situasjonen vanskelige for den havgående flåten. For kystflåten finnes det alternativer, selv om de per i dag heller ikke de er gode nok.

Foreløpig har ikke myndighetene bidratt med mer enn økte avgifter. Flåten skattlegges så beintøft at norske redere benytter enhver mulighet til å finne et smutthull for å unngå de økte avgiftene. Eksempelvis reiser de til andre land for å fylle drivstoff, for å slippe avgift.

Dette fører igjen til økt drivstoffbruk, ikke mindre. Det resulterer så i økte CO₂-utslipp, noe vi trodde var det motsatte av hva myndighetene ønsket. Dessverre virker det som om regjeringen ikke forstår dette. I tillegg vet vi at landbruket slipper en tilsvarende avgift. Det igjen viser hvor inkonsekvent dagens avgiftspolitikk er.

CO₂-avgiften bidrar også til at den norsk flåten har fått en stor ulempe i forhold til sine konkurrenter i andre land, som ikke er pålagt en tilsvarende CO₂-avgift. Og mens EU øremerker klimaavgifter til å utvikle ny teknologi, går pengene fra fiskeflåten rett inn i den store statskassen.

I debattene i Arendal ble spesielt konkurranseperspektivet trukket fram, og det ble påpekt at regjeringen virker å være mer opptatt av klimaregnskapet enn framtiden til dagens differensierte fiskeflåte. Fisk og sjømat er svært klimavennlig mat, og det finnes knapt noe sunnere å spise enn mat fra havet. Å skattlegge høstingen på denne måten, mens landbruket får avgiftsfritak er uforsvarlig. For klimaregnskapet totalt sett burde det vært motsatt.

Dagens CO₂-avgift bør derfor fases ut. Da vil norsk fiskerinæring behandles på lik linje med sine kolleger i EU, og ikke påføres mer avgifter enn norske bønder. Det bør heller innføres ordninger som stimulerer til endring. Dessverre frykter vi dagens regjering ikke vil høre på dette, selv om fiskeristatsråden trolig også ser hvor uklok avgiften er.

(Vilkår)
Publisert 16. august 2024, kl. 05.17Oppdatert 16. august 2024, kl. 11.09
CO2-avgiftklimaregnskapetlandbruketfiskeflåtenMarianne Sivertsen Næss