Dette er en leder. Den gir uttrykk for avisens syn. Sjefredaktør har ansvar for lederens innhold.

Oppdrettsselskapet Salmar har forstått hvor vinden blåser, og med en overraskende ydmyk uttalelse sier toppsjef Gustav Witzøe at næringen ikke har gjort nok for å få ned dødeligheten i oppdrettsnæringen. Nå vil de bruke en halv milliard kroner for å sikre at mer fisk overlever. Utspillet kommer ikke et sekund for tidlig, og viser at også Witzøe innser at krav om lavere dødelighet vil bli helt sentralt i framtidens lakseoppdrett.

Under den store sjømatkonferansen North Atlantic Seafood Forum i Bergen denne uken lanserte Witzøe med brask og bram planene om et forskningsanlegg som skulle sikre lavere dødelighet for laksen. – Det er en erkjennelse på at utviklingen går i feil retning, sa Witzøe.

Det er ikke vanskelig å si seg enig med Salmar-sjefen. Problemet er at utviklingen har gått feil vei i årevis, og det er ikke noe nytt at over 60 millioner fisk dør årlig. Dødeligheten har ligget på rundt 15–20 prosent i årevis, og fram til nå har bransjen brukt enhver bortforklaringer for å unnskylde situasjonen. Samtidig har ingenting skjedd.

Det siste halve året har både norske og internasjonale media satt et ekstra stort fokus på næringen, noe som har avslørt svært mange kritikkverdige forhold. Det har kommet fram at det er mye sykdom, elendig fiskehelse og triksing med fisk som ikke burde vært solgt som menneskemat. På toppen av dette har altså fjorårets dødelighetstall nådd rekordnivåer.

Det blåser derfor en vind i den norske opinionen, som ikke er godt nytt for oppdrettsbransjen. Mange nordmenn opplever at det kun er de økonomiske marginene som teller, ikke hvordan fisken har det eller om fisken som selges egentlig er egnet til menneskemat. Denne uken ble også kysten fargelagt på nytt i trafikklysordningen, og konklusjonene der er heller ikke lystig. Miljøsituasjonen er ikke bra nok. Omdømmet til bransjen har derfor knapt vært dårligere enn det er i dag.

Myndighetene jobber for tiden med en ny Havbruksmelding, og dødelighet vil garantert bli et viktig kriterium for videre vekst. Organisasjonen Tekna mener blant annet oppdrettere med høy dødelighet må straffes. Næringen forstår dermed godt hvilken vei det går. Slik sett var det fornuftig av Witzøe å flagge standpunkt og vise mer ydmykhet og et ønske om en ny kurs. Det var på høy tid.

Det skulle egentlig bare mangle at Salmar bruker en halv milliard kroner på et slikt prosjekt, når de samtidig betaler ut 4,6 milliarder i utbytte. Dette viser tydelig at bransjen kommer til å ta aktive grep når nye dødelighetskrav etter hvert slår inn på veksten, og dermed også på marginene. Da snur plutselig investeringsviljen. Det viser dessverre at det er viljen, og ikke evnen, det til slutt står på.