Dette er en leder. Den gir uttrykk for avisens syn. Sjefredaktør har ansvar for lederens innhold.

De to fiskebåtrederne Tor-Gunnar Kransvik og Geir Lundberg vil ikke være med på det grønne skiftet, og om nødvendig vil de ofre norsk fiskeindustri for å unngå økte kostnader på egen drift. Bakgrunnen er de økte CO₂-avgiftene, opplyser rederne til avisen Kyst og Fjord. De mener avgiftene tvinger dem til å ofre mindre lønnsomme fiskerier og ordninger som ikke maksimerer inntektene. Vi forstår fiskernes frustrasjon, men løsningen er ikke å boikotte ordninger slik de to rederne foreslår.

Norske fiskere har lenge satt spørsmålstegn ved nye miljøkravene og økte CO₂-avgifter, siden det for store deler av flåten er vanskelig å legge om fra fossilt drivstoff til annen mer miljøvennlig drift. Per i dag har den havgående flåten ingen alternativer til diesel, og da blir det feil å pålegge næringen økte miljøavgifter for ikke å ta i bruk teknologi som ikke finnes.

Vi er enig i at flåten må ta sitt ansvar i det grønne skiftet, men så lenge det ikke finnes alternativer til diesel blir situasjonen uholdbar. Først når det finnes mer klimanøytrale driftsformer, kan økte miljøavgifter være løsningen.

Miljøkravene møtes også med hoderisting av rederne. – Vi blir kvalme av å høre debatter om det grønne skiftet. Det meste er helt virkelighetsfjernt. Når vi ikke kan bruke denne teknologien, skal vi straffes, sier Kransvik til avisen.

Konsekvensen av denne miljøpolitikken er at flåten må velge bort alt det som er ulønnsomt, mener de to rederne. De vil prioritere torsk i sesong, og kutte ulønnsomme ordninger som forsyner industrien med fisk utenfor sesong. Eksempelvis vil de to skrote ferskfiskordningen. Geir Lundberg mener flåten også tvinges til økt strukturering.

Utspillet blir møtt med harme fra industrien, og Insula-sjef Sigvald Rist påpeker at 180 arbeidsplasser på land står i fare dersom de store kystfiskerederiene dropper høstfiske. – Alle må jobbe for grønn omstilling, alle må ta ansvar, sier han til avisen.

Vi forstår at rederne fortviler over økte kostnader, men er samtidig enig med Rist i at også flåten må ta ansvar for den grønne omstillingen. Norge er forpliktet til 55 prosents utslippskutt i 2030, og da må fiskeflåten øke satsingen på ny teknologi. Det har dessverre ikke skjedd nok på grønn utvikling i fiskeflåten de siste årene.

De to rederne bør samtidig huske på at en del av fiskeflåtens samfunnskontrakt er å skape arbeidsplasser på land. Bryter de kontrakten, frykter vi den økonomiske smellen vil bli langt større enn Co₂-avgiften. Da legger de til rette for enda tøffere skatter og avgifter, og veien til ressursrente for flåten blir svært kort.