Dette er en leder. Den gir uttrykk for avisens syn. Sjefredaktør har ansvar for lederens innhold.

April blir en viktig måned for norsk villfisknæring. Går alt som fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap) ønsker, samler et bredt politisk flertall i Stortinget seg om den nye kvotemeldingen. Omfordeling av kvotene fra hav til kyst er det største stridsspørsmålet, men vi tror det er mulig å lande et kompromiss som hele næringen vil være passe fornøyd med

Regjeringen har alle muligheter til å sikre en langsiktig og stabil fiskeripolitikk, slik at bransjen slipper flere omkamper. Mesteparten av meldingen er spiselig for de fleste partiene på Stortinget. Gjeninnføring av silde- og trålstigen er ønsket. Dette vil alene bety en omfordeling fra hav- til kystflåten.

Næringen har ønsket en avklaring på driften i den minste kystgruppen, og dette svarer politikerne på ved å innføre såkalte ID-kvoter. Dette muliggjør å samle flere kvoter på færre båter, noe som ikke minst er viktig i et sikkerhetsperspektiv.

Et annet stridsspørsmål er tilbakefallet av strukturkvotene. Forslaget er at de skal tilbake til de ulike gruppene de opprinnelig kommer fra. Dette er i tråd med både det næringen og et bredt politisk flertall ønsker.

Dermed står vi i praksis igjen med to saker. Omfordeling av kvoter fra hav- til kystflåten, og et tak på at ingen enkeltaktører kan eie mer enn én prosent av kystgruppens torskekvote.

Eierskapskravet er nokså diffust, og det virker som om politikerne knapt vet hvor mange som rammes av énprosentregelen. Dette er likevel enkelt å løse. En justering til 1,5 prosent vil eksempelvis være i tråd med Fiskeridirektoratets innstilling.

I spørsmålet om omfordeling, tror vi også regjeringen er på tilbudssiden. Selv om Myrseth ønsker å ta om lag 5300 tonn torsk fra havfiskeflåten og gi til kystgruppen, tror vi hun er villig til å jenke seg litt for å oppnå et forlik. Ikke minst siden det samtidig omfordeles 4400 tonn ved å gjeninnføre trålstigen. Tross alt sikrer det mer fisk til kystgruppen.

Det vil derfor overraske oss stort om ikke regjeringspartiene klarer å lande en bred avtale med blant annet Venstre, KrF og Høyre. Dette er også helt avgjørende skal kvotemeldingen leve utover dagens stortingsperiode, noe alle ønsker. Ingen i fiskerinæringen, eller i det politiske miljøet for den del, vil ha nye omkamper. Aktørene i fiskerinæring fortjener stabile og langsiktige rammevilkår.