Storredernes organisasjon, Fiskebåt, har gått til verbal krig mot fiskerne i nord, og det kan virke som om de allerede er på vei ut av fiskerfellesskapet i Norges Fiskarlag. Utspillene er totalt ødeleggende for næringen. Etter siste ukens påstander om illojalitet, ser vi heller ikke hvordan de ulike partene kan komme sammen igjen. At Norges Fiskarlag nå ser ut til å rakne på midten, er mildest talt tragisk.
Etter at det ble kjent at fiskerne i nord støtter forslaget om å hente åpen gruppes torskeavsetning fra toppen av kvoteregnskapet, ble ressursdebatten vekket til live igjen. Bråket i Norges Fiskarlag har dermed nådd nye høyder, og sett utenfra ser vi det utspille seg som en dårlig teaterforestilling.
Fiskerne i nords ønske om å fremme et tilsvarende ressursforslag, som kommer fra regjeringen, til landsmøtet, møter hard motbør. Slik har storredernes kritikk mot regjeringen flyttet seg fra den åpne politisk debatten og inn i Fiskarlagets korridorer. Konflikten mellom sør og nord ser uløselig ut.
Nord Fiskarlag argumenterer med at hele medlemsmassen i nord støtter forslaget fra regjeringen, og at det ville vært illojalt mot egne medlemmer å fronte noe annet. Dette illustrerer hvor dyp splittelsen i Norges Fiskarlag er.
Vi forstår at Fiskebåt er irritert på at synspunktet er blitt offentlig kjent, og at det er kanskje uheldig for den interne debatten i Norges Fiskarlag at det har skjedd. Samtidig kan det ikke overraske noen hva partene mener. Senest på landsmøtet i høst strandet Fiskebåts ønske om ressurs-stabilitet, nettopp fordi Fiskarlaget Nord ikke ville gå med på et slikt vedtak.
Debatten viser det alle lenge har sett, at Norges Fiskarlag står på kanten av stupet. Ordkrigen er nå så hard at vi vanskelig kan hvordan de to partene kan fortsette samarbeidet. Det vil ikke engang hjelpe at den stillfarne vestlendingen Kåre Heggebø prøver å mekle.
Det går dermed mot full splittelse ved at en av gruppene melder seg ut av Fiskarlaget. Det er trist for hele næringen, og ikke minst trist for fiskerens posisjon i samfunnet. Med en fragmentert næring vil politikerne få økt makt, og de vil mye lettere kunne spille de ulike interessene ut mot hverandre. Det er ingen tjent med.
