Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.

Nå må det bli industrien sin tur! Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth har lagt frem kvotemeldingen. Vi er skuffet over at hun valgte å ikke ta med bearbeidingsrapporten som en av premissene for arbeidet, og vi legger merke til at hun i møter i etterkant har lovet at hun skal ta arbeidet med industrien på alvor. Dette er i høyeste grad på overtid, men vi må kunne gi den nye statsråden litt tid å levere på dette området.

Etter flere årtier med ren flåtepolitikk, hadde fiskeindustrinæringen et håp om å bli tatt på alvor da Bearbeidingsrapporten ble levert 8. mars 2022. Rapporten inneholdt 32 klare anbefalinger for hvordan få til mer bearbeiding i Norge, og dermed også sikre både bosetting og flere helårlige arbeidsplasser langs kysten.

Burde sett næringen under ett

Endringene som ble presentert i kvotemeldingen vil, slik vi vurderer det, i liten grad være med på å sikre helårlige arbeidsplasser. Og det er også dessverre slik at flere av forslagene i bearbeidingsrapporten blir blokkert slik forslaget til kvotemelding er laget. Å forhindre slike uheldige virkninger, var en av grunnene til det sterke ønske om at fiskeri- og havministeren skulle se HELE fiskerinæringen under ett og komme med forslag til tiltak som ivaretar hele verdikjeden.

Maiken Johnsen er leder i Cod Cluster. Foto: Silje Helene Nilsen

Nofimas ringvirkningsanalyse av den landbaserte villfiskindustrien i Norge (rapport 15/23) viser viktigheten av villfisknæringen for kystkommuner, spesielt i Nord-Norge. Den er også klar på at det er fiskeindustrien som skaper arbeidsplasser ved verdiskapende bearbeiding. I over 20 kommuner i Finnmark og Nordland står fiskeindustrien for mer enn 10% av den private sysselsettingen, og i noen av kommunene er den helt avgjørende som i Båtsfjord (39%), Gamvik (44%) og Værøy med hele 61%.

Det ensidige fokuset på flåten har dessverre ikke gitt resultater. De to beste, eller heller dårligste eksemplene er Vardø og Nordkapp, to kommuner som bare de ti siste årene har fått en dobling i antall fiskere, ikke ser noen økning i industriarbeidsplasser, og som til gjengjeld har hatt en betydelig nedgang i folketallet.

Mulig å snu trenden

Det er en bearbeidende industri som skaper arbeidsplasser. Når nasjonale interesser og den geopolitiske situasjonen taler for styrking av aktivitet og bosetting på kysten, er det en forsømmelse å la være å legge til rette for å utnytte fiskeindustriens potensial for verdiskaping, sysselsetting og bosetting. Det må i langt større grad stimuleres til helårlig foredling, heller enn sesongbetont eksport av råstoff.

Uten utsikt til en helårlig og god arbeidsplass flytter folk og erstattes med utenlandske sesongarbeidere. Dette gir ikke barn i skolene, helårig bosetting eller forsvarsevne. Dette ser vi langs hele kysten. Sentraliseringen er en megatrend, men vi ser også at det er mulig å snu dette.

Fra Nord-Sverige rapporteres det om store, nye, grønne industrieventyr. De nærmeste 20 årene skal det investeres 1000 milliarder svenske kroner i de to nordligste fylkene, og det er forventet at det skal gi 100 000 nye innbyggere i nord. Men dette har ikke kommet av seg selv. Det er stor statlig tilrettelegging for at dette skal skje, blant annet ved at regjeringen har hatt en egen koordinator for omstilling i nord. Det er etter vår mening på høy tid at vi lærer av svenskene.

Står klar til å hjelpe

Bearbeidingsrapporten er kortnavnet til «Rapport om grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien». Da den ble overlevert til daværende fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, lovte han at den ikke skulle legges i en skuff – sammen med de 10-12 andre rapportene om satsing på norsk fiskeindustri. Flere talspersoner fra næringen kommenterte da at dersom ikke denne rapporten blir tatt alvorlig, vil den neste rapporten hete «Hvordan vi klarte å legge ned fiskeindustrien i Norge».

Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth har som nevnt lovet å sette fiskeindustrien på sin agenda. Og som de evige optimistene som vi er, satser vi på at det stemmer. Både næringen og ministeren har verktøykassa klar, det ligger mange meget gode og gjennomarbeidede rapporter i skuffen til ministeren – ta dem frem og børst bort støvet. Og bruk næringen som sparringspartner. Vi står klare til å hjelpe og komme med både forslag og råd.