Fiskeriminister Cecilie Myrseth la frem den nye kvotemeldinga «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling» i januar.
Det var ikke de radikale endringene hun presenterte, snarere et skritt mot å oppheve noen av de tiltakene Solberg-regjeringen innførte. Men hva har kvotemeldingen å si for sjøsamiske fiskerier?
Først og fremst vil jeg påpeke at kvotemeldingen mangler en grundig analyse av hvordan de foreslåtte endringene i kvotesystemet vil sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur.
Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk legger et reelt resultatansvar på staten for videreføring av sjøsamisk kultur. Den tradisjonelle sjøsamiske fiskeflåten, hovedsakelig bestående av mindre fartøy, er hjertet av sjøsamisk kultur. Den minste flåtens interesser er i stor grad overlappende med sjøsamiske interesser.
Reverserbar er positivt
Kvotemeldingen inneholder en del gode tiltak, men også ubesvarte spørsmål. Gjeninnføring av trålstigen med en dynamisk fordelingsnøkkel vil være bra for kystflåten i lukket gruppe, da det vil sikre dem tilgang på torsk, spesielt i perioder med lav bestand. At kvantumet til åpen gruppe gjøres til en avsetning som tas fra toppen vil være bra for kystflåten. Forutsetningen er at avsetningen er stor nok.
Når det gjelder ID-kvoteordningen, så er det positivt at regjeringen har foreslått en ordning som er reverserbar, men dette er åpenbart ikke en endelig løsning for å få klemt tannkremen tilbake i tuben igjen. Struktureringen reverseres i praksis ikke, og fiskekvotene vil i praksis forbli en salgsvare gjennom kjøp og salg av fartøy.
Klima er knapt berørt i meldingen. Det nevnes at den generelle teknologiutviklingen vil bidra til mer energieffektive fiskefartøy. Vi kan ikke innta en så passiv holdning når vi vet hvor kritisk det er at vi oppnår målene i Parisavtalen. Fiskeriene påvirkes allerede av klimaendringene, og vi vet at temperaturendringen i arktiske områder skjer 3-4 ganger så raskt som middeltemperaturendringen.
Regjeringen går for en videreføring av dagens CO2-kompensasjon, noe som ikke bidrar til å senke utslippene i fiskeriene. Sametinget mener det bør innføres en CO2-avgift i fiskeflåten, som premierer klimavennlig adferd og hvor vi får en omfordeling som kommer den minste kystflåten til gode.
Bekymret for landindustrien
Dersom vi skal ha levende lokalsamfunn langs kysten, slik Havressursloven legger til grunn, så må fisken kunne landes lokalt. Fra Sametinget ser vi med bekymring på landindustriens vilkår. For å sikre overlevelsen av sjøsamisk kultur må det eksistere en desentralisert mottaksstruktur, og Stortinget bør ikke tillate strukturering på landsiden. Sametinget har gitt støtte til både kaianlegg og mottak med våre begrensede virkemidler.
Stortinget har muligheten til å bidra til en desentralisert mottaksstruktur i de samiske områdene. Det er mulig gjennom bruk av tilskudd til drift av mottaksstasjoner og ordninger som i større grad vil motivere den kystnære flåten til å fiske andre arter enn torsk. Dette er viktige tiltak dersom det skal bo folk i nord.
Samlet sett innebærer meldingen noen viktige skritt i riktig retning, men Stortinget har mulighet til å gjøre mer. Sjøsamiske rettigheter til fiske er fortsatt ikke festet i lov, noe Sametinget har påpekt flere ganger.
Dette er en historisk urett, som også Sannhets- og forsoningskommisjonen påpeker i sin rapport som ble lagt fram for Stortinget 1. juni. Et kommisjonens tiltak er å følge opp forslagene i Kystfiskeutvalget (NOU 2008:5 Retten til å fiske i havet utenfor Finnmark).
Kastet på land
Til slutt vil jeg si at det har aldri vært gjennomført tilstrekkelige grep for å rette opp i den urett som ble begått mot de minste fiskerne i de samiske områdene i forbindelse med lukkingen av torskefiskeriene rundt 1990, som førte til at fiskerne ble kasta på land. Denne kvotemeldingen representerer en mulighet til å rette opp i denne uretten.
Med en mindretallsregjering så er det i Stortinget at slaget om fremtidens kvotepolitikk skal stå. Kvotemeldinga er en flikking på de mest kritiske spørsmålene, men Stortinget har muligheten til å ta den videre. Jeg håper våre folkevalgte vil huske på de minste, på sjøsamiske fiskere og på muligheten for bosetning langs kysten i nord.
