Fiskeri er en lønnsom vekstnæring uten subsidier fra staten. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. I 1980 utgjorde de samlede statlige subsidier til fiskerinæringen hele 40 prosent av bruttoverdien av all fisk.
Fiskerne har nå bevist at de klarer seg best på egenhånd. Kanskje er det på tide å involvere fiskerne mer i rammevilkårene også?
Her i Norge har vi havforskere i verdensklasse, men blant annet på grunn av store budsjettkutt er de dessverre mindre og mindre på havet. Det er derimot fiskerne som fangster og observerer året rundt. Når skal deres kompetanse verdsettes?
I disse AI -tider burde det ikke være for krevende å samle inn data fra fiskernes ekkolodd og sonarer. Disse mengdene med data, sammen ved fiskernes lokale økologiske kompetanse, ville gitt meget verdifull tilleggsinformasjon til forskningstoktene.
Bedre lønnsomhet og sikkerhet
I snøkrabbefiskeriet er det enda større usikkerhet enn i pelagisk, og det på tross av at mange av snøkrabberederiene i flere år har uttrykket et ønske om en regulering med færre deltakere og fartøykvoter.
Tidligere erfaringer viser at å gå fra «olympisk fiskeri» til fartøykvoter gir høyere lønnsomhet og bedre sikkerhet om bord, noe som burde være i alles interesse. 26. oktober sendte Fiskeridirektoratet over sitt forslag til Nærings- og fiskeridepartementet, med hvilke endringer de anbefaler i snøkrabbefisket.
Regelendringene vil fortelle hvem som kan delta i framtidens fiske etter snøkrabbe og hvor mye de kan fiske av en totalkvote. Statssekretær Kristina Hansen bekrefter at de har mottatt Fiskeridirektoratets tilrådning, og saken er nå til vurdering i departementet.
Hun sier samtidig at de kan ikke si noe eksakt om når det blir tatt en beslutning, selv om det er kun tre uker til fiskeriet skal starte!
Rederiene vet dermed ikke om de får drive med snøkrabbefiske neste år, men de har ikke annet valg enn å forbedre seg. Agn, proviant, bunkers og mannskap må på plass. Sannsynligvis blir det også et krav om råtnetråd i teinene, så råtnetråd må sys inn i 9000 teiner, og det er ikke gjort over natten.
God jul, og usikkert nytt år?
Å forberede seg til en ny sesong tar flere uker, og noen av båtene som holder til sør i Norge har allerede gått nordover. Grunnen er at de legger båtene klare i nord, så flyr de hjem og ferier jul med sine nærmeste, før de flyr nordover igjen til båten i god tid før nyttår. Slik kan de være klar på feltet 1. januar 2024 kl 00:01.
Men i år er det en stor uro blant snøkrabbefiskerne. Kan de risikere å bli kallet til kai igjen, pga manglende tillatelse når det nye året starter med ett smell.
Når en har investert flere hundre millioner, og har så mange som 60 fast ansatte, så må det være helt uvirkelig å være usikker på om du får lov å delta i fiske som starter om kun 3 uker. Sigve Drønen, operasjonssjef i snøkrabberederiet Opilio AS, kaller situasjonen «et hån mot næringen», og det er vanskelig å være uenig i det.
Utfordringene står i kø. I tillegg til eksemplene over så venter mange på den nye kvotemeldingen som er utsatt i månedsvis, og som vil få store følger så snart den innføres. Først skulle den komme før jul i fjor, så ble den utsatt flere ganger til før jul i år, og nå er ny dato 12. januar 2024. Vi tror det ikke før vi får se det.
Å fortsette dagens praksis fremstår som respektløs overfor en næring som metter millioner og eksporterer for milliarder årlig. Nå er det på høy tid at regjeringen lar tomme ord ligge: Forutsigbare rammevilkår må på plass gjennom handling. Nå.
