Vår rett til fisket må lovfestes og vi må sikre en rettferdig og bærekraftig forvaltning av våre. Derfor er Sametinget opptatt av at regjeringens kvotemelding må sikre den minste og mellomstore flåtens vilkår.
Dette gir rekruttering og sysselsetting, som også kommer landindustrien og lokalsamfunnene til gode. Å sikre kystfiskeflåta vil sørge for at ressursene høstes på en bærekraftig måte.
Fiskeripolitikken står høyt på agendaen hos Sametinget. Gjennom år har Sametinget gitt tilskudd til førstegangsinvesteringer i fiskebåt til unge fiskere, vi har bidratt til ungdomsfisket og jobbet for at avsetningen til Kystfiskeordningen skal økes.
Kystfisket er viktig for samiske lokalsamfunn, og de igjen er helt avgjørende for videreføring av samisk kultur og språk. Nå er det på tide å ta mer aktive grep og sørge for en omfordeling av kvoter fra de største til de minste båtene.
Driftsmarginen er lavest i flåten under 11 meter, noe som Riksrevisjonens rapport (2020) også viser til. Derfor vil selv små investeringer og kvotekjøp være avgjørende for å oppnå levedyktig inntekt fra fisket.
Dette bør det tas høyde for i overgangsordningen for samfiske og eventuelt andre tiltak i kvotemeldingen som berører den minste fartøysgruppen.
Inntekter fra fangst
Hurdalsplattformen har allerede lagt vekt på at den minste flåten skal ha gode rammebetingelser. Dette er et skritt i riktig retning, men det er viktig å være oppmerksom på utfordringene som ligger foran oss.
Riksrevisjonen påpekte i 2020, at en rekke endringer i fiskeripolitikken har ført til konsentrasjon av eierskap, økning av utenlandsk eierskap i fiskeflåten, og en svekket kobling mellom fartøy og kvote.
Dette har ikke bare gjort det vanskeligere å rekruttere nye fiskere, men det har også hatt negative konsekvenser for kystsamfunnene. Inntektene til fiskere bør komme fra fangsten de lander, og ikke fra kvotespekulasjon.
Sjøsamers rett til å fiske
Sametinget har levert høringsinnspill til Nærings- og fiskeridepartementet om Kvotemeldinga der vi fremhever viktigheten av kystfiskeflåta. Vi forventer at Riksrevisjonens funn følges opp i kvotemeldinga.
Fiskeridepartementet har uttrykt at det er utfordrende å synliggjøre fremtidige virkninger av modellvalg for kvotefordeling, men vi holder fast på at samfunnsmessige effekter må ligge til grunn når kvotepolitikk vedtas.
Lovfesting av sjøsamers rett til fiske er noe Sametinget har krevd i flere omganger, og vi forventer at Kystfiskeutvalget følges opp. Vi mener at staten har et resultatansvar for at samisk språk, kultur og levemåte sikres og utvikles, jamfør Grunnloven paragraf 108.
Et skritt for å innfri dette ansvaret, er lovfesting av våre fiskerirettigheter. Og rent praktisk må kystfiskere ha en reell mulighet til å delta i fisket gjennom kvotefordeling, og det må finnes anlegg hvor fisken kan landes.
Håper på veiviser
Jeg forstår at modeller for kvotefordeling er en kompleks oppgave, men nå foreligger det en historisk mulighet til å rette opp i politikken som har ført stadig flere kvoter på stadig færre hender.
Regjeringen har foreslått ulike modeller, men vi er mest opptatt av å få en tydelig retning der samiske lokalsamfunn ivaretas og de minste fartøygruppene sikres.
Sannhets- og forsoningskommisjonen leverte sin rapport til Stortinget 1. juni i år. De fastslår at rettighets- og ressursfrarøvelsen fra de samiske fjordfiskerne er at av de mest alvorlige anslagene mot samisk kultur i nyere tid, og at dette har ført til et gradvis «redusert livsgrunnlag for innbyggerne og bidratt til press på sjøsamisk og kvensk kultur».
Jeg håper at kvotemeldingen kan bli en veiviser for en bærekraftig framtid, der både ressursene og kystsamfunnet blir ivaretatt. En politikk der den norske staten tar et ansvar for å ivareta det materielle grunnlaget for samisk kultur. Og at terskelen for at befolkningen i de samiske områdene skal kunne livnære seg av fiske, blir så lav som mulig.
