Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 13,3 milliarder norske kroner i januar, en økning på fem prosent fra januar i fjor. Målt i mengde produktvekt ble det eksportert 184.000 tonn sjømat, en nedgang på 15 prosent fra januar i fjor.
På finansspråket kalles gjerne en så stor nedgang en korreksjon. Volumnedgangen kan blant annet forklares med dårlig vær, lavere kvoter for flere ville arter og biologiske utfordringer for laksen.
Fordi den norske krona var seks prosent svakere mot euro i januar i år enn i januar i fjor, var det en verdinedgang på en prosent målt i euro.
Dermed er det nok en gang kronekursen som løfter eksportverdien. Den svake volumutviklingen gjør at månedenes sangreferanse er hentet fra amerikanske Metallica og deres «Sad But True» fra februar 1993. Sangreferansen viser også til nedgangen i eksporten til USA og den høye dødeligheten i norske laksemerder.
Miljø og matsvinn
Temperaturen i verden har aldri vært høyere enn i januar i år. Kutt i utslippene av klimagasser er avgjørende for å redusere de menneskeskapte klimaendringene.
Fordi en tredjedel av klimagassutslippene kommer fra matproduksjon, er det problematisk at mer enn en fjerdedel av maten vi produserer kastes. Redusert matsvinn vil derfor ha en positiv effekt på klimagassutslippene.
Klimaendringene er i seg selv en trussel mot den globale matproduksjonen, hvor perioder med tørke og flom har skapt og skaper problemer for mange. Utslippene av klimagasser er lavere for sjømat enn for mange landbaserte proteinkilder.
Derfor er det gunstig at vi spiser mer sjømat. Allikevel må sjømatnæringen, som alle andre, redusere sine utslipp. EU-kommisjonen anbefaler et kutt i klimagassutslippene på 90 prosent innen 2040.
Laks
Laksen utgjør en stadig større andel av norsk sjømateksport målt i verdi. I januar sto laksen for nesten tre fjerdedeler av den totale eksportverdien. Totalt ble det eksportert laks for 9,8 milliarder kroner, en økning på 11 prosent fra januar i fjor.
De største markedene var Polen, Frankrike, USA, Danmark, Nederland og Spania. Snittprisen for fersk laks var 107 kroner per kilo, en økning på 15 prosent fra januar i fjor. Dermed var det en prisvekst også i euro. Høyest snittpris var det på laksen til Sør-Korea og Kina med over 140 kroner per kilo.
Målt i mengde rund vekt falt eksporten med to prosent. I tillegg til mye dårlig vær, har lave sjøtemperaturer og høy dødelighet hatt en negativ effekt på slaktevolumet.
Ifølge Havforskningsinstituttet døde tre millioner fisk i høst og vinter på grunn av perlesnormaneten. Tall fra HI og Veterinærinstituttet viser at mer enn 60 millioner laks døde i norske merder i fjor.
Selv om smoltutslettet økte med 10 prosent i fjor, var biomassen i sjø ved årsslutt kun marginalt høyere enn på samme tid i forfjor.
Ørret
I januar ble det eksportert norsk ørret for over 400 millioner kroner. Målt i verdi var kun laks og torsk større. Fersk ørret var den største produktkategorien. Ukraina, Thailand, USA, Malaysia, Polen og Armenia var de største ørretmarkedene målt i verdi.
Høyest pris oppnådde den ferske ørreten til Thailand med 101 kroner per kilo. Til sammenlikning var eksportprisen på fersk laks til Thailand 126 kroner per kilo.
Prispremien på laks kontra ørret er nesten identisk med lakseprisen i 2005. På samme måte som for fersk ørret, var asiatiske og østeuropeiske markeder også de viktigste markedene for fryst ørret.
Torsk
Vinterfisket etter torsk har kommet godt i gang. Totalt ble det landet 7 000 tonn fersk torsk i Norges Råfisklag i januar, en nedgang på 16 prosent fra januar i fjor.
Prisen på fersk torsk til fisker var nok høyere enn mange hadde forventet, med en snittpris på 54 kroner per kilo (sløyd og hodekappet), en økning på over 20 prosent fra januar i fjor.
Selv om prisen til fisker økte med 9 kroner per kilo, økte eksportprisen på fersk torsk med bare 4 kroner per kilo.
En viktig forklaring på den tilsynelatende skjeve prisutviklingen er den kraftige prisveksten på den største torsken. Fordi denne torsken videreforedles til saltfisk eller klippfisk, kommer den ikke med i eksportstatistikken som fersk torsk. Mye av den samme utviklingen ser vi på fryst torsk.
I januar var eksempelvis førstehåndsprisen på fryst torsk 52 kroner per kilo, mens eksportprisen var 46 kroner per kilo. Eksportprisen er lavere enn førstehåndsprisen fordi den største torsken som betales best foredles til klippfisk før eksport.
I Surofi er prispremien på den største fryste torsken på 25 kroner per kilo, nærmest identisk med torskeprisen i 2015.
Snøkrabbe
I år kan norske fiskere fiske 10 300 tonn snøkrabbe, en økning på over 2 500 tonn fra 2023. I begynnelsen av februar var det fisket 4 000 tonn snøkrabbe.
Fortsetter fisket på et slikt nivå, vil årets sesong bli avsluttet rekordtidlig. Handelstallene viser imidlertid at markedet fortsatt er krevende. Sammenliknet med januar 2020 er eksportprisene på snøkrabbe mer enn halvert. Prisene i januar var også betydelig lavere enn på samme tid i fjor.
I den sammenheng er det positivt at næringen har begynt å eksportere snøkrabbe fersk i små volum.
Januar-tallene forteller om en sterk start på året for norsk sjømat drevet av høye priser. Trenden med fallende volum og drahjelp fra valutaen vedvarer imidlertid.
På lang sikt er volumvekst avgjørende for en bærekraftig vekst. I løpet av andre kvartal vil hjelpen fra en svak krone trolig forsvinne. Dermed er det markedet og eksportvolumet, og ikke krona, som må sørge for nye rekorder.
