Norsk fiskeripolitikk har i årevis blitt kritisert for kun å være en flåtepolitikk, ikke en politikk som tar vare på hele næringen – det vil si også fiskeindustriens behov.
I praksis betyr den nye kvotemeldingen en stabil og forutsigbar politikk for flåten. Det tas noen mindre grep, som kanskje har mer symbolsk betydning enn reelle utslag i endring. At industriens behov er så neglisjert som den er, er overraskende – selv om Myrseth uttalte på pressekonferansen at hun ikke kunne løse alle problemene på en gang.
Høye forventninger
Den nye fiskeriministeren, Cecilie Myrseth, har de siste ukene spent forventningene skyhøyt for en ny fiskeripolitikk, men da meldingen ble lagt fram er konklusjonene at det meste blir som før.
Myrseth kommer med seks anbefalinger knytte til endringer for flåten. Hun har tatt med seg kritikken fra Riksrevisjonen, og innføre blant annet eierskapsbegrensninger på én prosent av gruppekvotene. Hun flytter fisk fra stor kyst til sjarkene i konvensjonell flåte, og i åpen gruppe flytter Myrseth fisk fra trål- til kystflåten.
Videre innfører hun trål- og sildestigen igjen, sier ja til «liksom strukturering» (ID-kvoter) for de minste og ønsker de såkalte strukturkvotene tilbakeført til gruppene når tidsperioden er utløpt.
Men Myrseth tar imidlertid ikke stilling til de såkalte pliktene i trålflåten, og gjør altså marginale grep for å bedre rammevilkårene for norsk fiskeindustri. Hun hopper galant bukk over de vanskeligste sakene. Nærmest som vanlig.
Kan velge å vrake
Hadde Myrseth ønsket å ta grep for å bedre industriens forhold, kunne hun fort gjort offensive grep for å sikre nettopp dette.
Faktum er nemlig at bearbeidingsutvalgets 36 ulike forslag, som ville gitt industrien bedre rammevilkår, er død og begravet. Å forsvare en slik nedprioritering av en så viktig del som det industrien er, er det mest overraskende med hele meldingen.
Den forrige statsråden, Bjørnar Skjæran, lovde nemlig gang på gang at bearbeidingsrapporten ikke skulle ende i en skuff, men inkluderes i denne planen. Det er nå glemt.
Om Skjæran lovde mer enn han kunne, eller om Myrseth har skrotet industriens behov nå i innspurten når meldingen skulle fullføres, er uklart. Å forklare det med at dette er flåtens melding, blir uansett for lettvint. Krisen i industrien er nemlig mye større enn i flåten.
Fiskarlagets vurderinger
Den nye fiskeripolitikken er i det store og det hele basert på Norges Fiskarlags vurderinger, og er dermed et forlik som ikke alle vil være fornøyd med. Fiskebåt vil trolig protestere litt for å gi fra seg noen få tonn fisk, mens Norges Kystfiskarlag mener endringene ikke går langt nok. Vi er altså nærmest på status quo. Eierbegrensningene er så marginale at de gir små utslag.
Dette betyr meldingen er så traus at nærmest alle på Stortinget kan stille seg bak den. Debatten vil trolig fisle ut, og vi slipper vi i alle fall flere omkamper etter påske. Da er den nemlig vedtatt. Og som vanlig vil sikkert statsråden sette ned noen nye utvalg, som skal vurdere de vanskelige sakene knyttet til plikter og industribehov på nytt.
Fiskeripolitikken er stabil, og rammevilkårene vil være forutsigbare også i framtiden. Alle hjerter gleder seg. Sjømat Norge og Sjømatbedriftene er de eneste som reiser hjem fra Tromsø mest skuffet. Nærmest som vanlig. Det blir i ingen flere arbeidsplasser på land denne gangen heller.
Og denne meldingen har til og med tatt nesten tre år å lage .
