Avlastning

En eldre hund med et slitent blikk vandret en dag inn i hagen min. Jeg kunne se at han hadde et hjem, ettersom det så ut som den spiste godt, og at han hadde et halsbånd.

Han kom rolig bort til meg, jeg klappet han litt på hodet, og deretter fulgte han meg inn i huset. Han fulgte meg gjennom gangen og la seg i et hjørne hvor han tok seg en blund.

Omtrent en time senere gikk han bort til døra, og jeg slapp han ut.

Neste dag kom han igjen. Han hilste på meg i bakgården, gikk inn og fant plassen sin i hjørnet i gangen hvor han igjen sov i en times tid. Dette fortsatte i ukesvis. Hver dag kom han og tok seg en blund før han forsvant igjen.

Nysgjerrig som jeg var, festet jeg en lapp til halsbåndet hans som lød:

«Jeg vil gjerne finne ut hvem som eier denne søte hunden, og vil samtidig spørre om du er klar over at han nesten hver ettermiddag kommer og tar seg en lur i huset mitt.»

Neste morgen når hunen kom for å ta sin daglige lur, var det festet en ny lapp til halsbåndet hans:

«Han lever i et hus med seks barn, to av dem er under tre år gamle og han prøver nok bare å ta igjen tapt søvn.»

...«P.S Kan jeg bli med ham i morgen?»

Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00