Høyre beholder lakseskatten, men lover reduksjon
Partiet lover også en «mindre byråkratisk lakseskatt», samt at normprisrådet skal avvikles.
Det kommer fram i en pressemelding Høyre søndag ettermiddag.
Redusert og «enklere» lakseskatt kommer fram i førsteutkastet til nytt stortingsvalgprogram som programkomiteen i Høyre lanserer i morgen, mandag.
– Havbruksnæringen kan være en av de virkelig store vekstnæringene i norsk økonomi framover, men da må vi ha et skattesystem som slipper fri vekst- og skaperkraften som ligger langs hele kysten, uttaler Høyres 1. nestleder og leder for programkomiteen, Henrik Asheim, i meldingen.
Men det er ikke bare lakseskatt som opptar Høyre når det gjelder oppdrettsnæringa, partiet varsler i samme åndedrag skjerpede miljøkrav – samt mer areal til næringen.
Dropper normprisrådet
Helt konkret lister Høyre opp fire punkter for et framtidig havbruk – dersom partiet vinner neste års stortingsvalg:
- 1. Utforme en lavere og mindre byråkratisk beskatning av havbruk i Norge som gir forutsigbarhet og stimulerer til innovasjon.
- 2. Innføre teknologinøytrale miljøfleksibilitetsordninger for å styrke og utvikle bærekraftig, miljøvennlig og fiskehelsemessig godt havbruk.
- 3. Legge til rette for bærekraftig utvikling av havbruk, blant annet ved å sette av tilstrekkelig med areal og ha en effektiv forvalting på alle forvaltningsnivå, med mest mulig like regler og praksis i ulike opprettsoner.
- 4. Legge til rette for utnyttelse av slam og andre overskuddsressurser fra havbruk til produksjon av biogass og andre produkter.
– Våre forslag til endringer i havbruksbeskatningen har to hovedmål: Lavere skatt og mindre byråkrati. Slik gir vi hele næringen mer forutsigbare rammevilkår, sier Asheim i meldingen.
– Vi har fått konstruktive innspill fra næringen at det er bedre å reparere de grove feilene i Støre-regjeringens lakseskatt, enn å innføre en ny modell. Skattesatsen må bli betydelig lavere enn i dag, og ordningen mye mindre byråkratisk. Det er viktig innspill vi tar med oss, legger nestleder i programkomiteen, Mari Holm Lønseth, til i samme melding.
Der går det også fram at Høyre vil avvikle normprisrådet i Støre-regjeringens modell og peker på at innretningen er byråkratisk og «ikke tilpasset næringen og rotete innført».
Teknologinøytral ordning
Når det gjelder en miljøfleksibilitetsordning for havbruksnæringen ønsker Høyre en teknologinøytral ordning:
– Som skal sikre utvikling og innovasjon, og bidra til å redusere næringens miljøavtrykk. Ordningen skal gjennom insentiver sørge for at det tas i bruk lav- og nullutslippsteknologi for å redusere utslipp og bidra til å redusere lusepresset på oppdretts- og villfisk, heter det i meldingen.
Programkomiteen i Høyre varsler også tydeligere miljøkrav til næringen dersom partie vinner valget:
– Næringen har et stort potensial for videre vekst, men framtidig vekst må skje under bærekraftige rammer, og hensyn til dyrevelferd, fiskehelse og redusert miljømessig påvirkning må prioriteres høyere, sier Lønseth.
Dette sier Sjømat Norge
Sjømat Norge, som egentlig ikke vil ha lakseskatt, sier følgende til NTB søndag ettermiddag:
– Samtidig vet vi at det er politisk flertall for den. Da er det bra at Høyre ønsker å senke satsen kraftig, gjøre vesentlige endringer og avvikle det svært byråkratiserende normprisrådet, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark.
– Dette er et sjeldent byråkratiserende grep som innebærer en stor risiko for feilbeskatning. Det er også behov for andre endringer slik at skatten skal bli mindre skadelig. I praksis betyr dette at vi får en modell som er mer hensiktsmessig for havbruksnæringen, og som sikrer forutsigbarhet, legger han til, overfor NTB.
Flere detaljer
Mandag formiddag presenterte Høyre flere detaljer rundt fiskeri- og havbrukspolitikken i sitt forslag til førsteutkast til nytt partiprogram
- Legge til rette for bærekraftig vekst og økt verdiskapning i sjømatnæringene gjennom styrket forskning og innovasjon, ressurskontroll og teknologiutvikling.
- Arbeide for å redusere toll på norsk sjømat, fjerne handelshindre og bedre markedstilgangen.
- Legge til rette for god sameksistens mellom de marine og maritime næringene ved utbygging av havvind, mineralvirksomhet til havs eller annen type virksomhet.
- At ressursfordelingen mellom flåtegruppene skal ligge fast.
- Legge til rette for et grønt skifte i fiskerinæringen, blant annet ved å utforme fiskeflåtens kompensasjonsordning for CO2-avgiften slik at konkurransekraften til norsk fiskerinæring kan opprettholdes i forhold til andre sammenlignbare land.
- Gjennomgå deltakerloven med mål om forenkling og klargjøring, større mulighet for generasjonsskifter i lokalt eide rederi, og bedre sikring av nasjonalitetskravet.
- Legge til rette for bærekraftig utvikling av havbruk, både kystnært og til havs, og for både eksisterende og nye arter, blant annet ved å sette av tilstrekkelig med areal til dette og ha en effektiv forvalting på alle forvaltningsnivå, med mest mulig like regler og praksis i ulike opprettsoner.
- Styrke og utvikle bærekraftig, miljøvennlig og fiskehelsemessig godt havbruk gjennom å bruke teknologinøytrale miljøfleksibilitetsordninger.
- Legge til rette for utnyttelse av slam og andre overskuddsressurser fra havbruk til produksjon av biogass og andre produkter.
- Bidra til at flere norskeide skip seiler under norsk flagg, gjennom konkurransedyktige tilskuddsordninger for sjøfolk, et kundeorientert Sjøfartsdirektorat og konkurransedyktige skipsregistre.