Slik kan lakseoppdrett påvirke skreien

I årene som kommer er det ventet at oppdrettsnæringen kommer til å vokse, og da særlig i Nord-Norge. I nord er det store areal, og mindre utfordringer med lakselus enn på Vestlandet.

Nå har forskerne sett nærmere på hvordan både skrei og kysttorsk kan påvirkes av lakseoppdrett. Det melder Havforskningsinstituttet i en artikkel.

I en nypublisert artikkel i tidsskriftet Reviews in Aquaculture identifiserer og diskuterer havforskerne de syv antatt viktigste kildene til risiko for torsken.

– Disse kan potensielt føre til endringer både i atferden, i fysiologien og i overlevelsen til torsken, forklarer havforsker Thomas Bøhn i artikkelen.

De syv risikokildene er:

• Torsk blir trukket mot oppdrettsanlegg på grunn av fôr, mindre byttefisk og kunstig lys
• Torsk blir skremt vekk fra oppdrettsanlegg: aktivitet, bråk og utslepp av kjemiske stoff knyttet til anleggsdriften kan skremme villfisk vekk fra anleggene
• Endret fettsyresammensetning i spillfôr som torsken spiser: fiskefôr er for det meste laget av plantebaserte ingredienser, og fettsyresamansetningen er derfor annerledes enn i torskens «vanlige» måltid.
• Økt vekst på grunn av spillfôr nært anlegg: bedre tilgang på mat kan føre til at torsken vokser fortere.
• Utslipp og eksponering for giftige kjemikalier fra anlegg: kjemikalier fra avlusing og notimpregnering kan lekke ut i torskens miljø.
• Endring av tilgjengelige byttedyr for torsk: økosystemene i nærheten av anlegg kan bli påvirket av utslipp, og mattilgangen for torsken kan bli endret.
• Smittespredning av virus, bakterier og parasitter: om villfisk samler seg nær anleggene blir det flere kontaktpunkt både mellom oppdrettsfisk og villfisk, og mellom ulike arter villfisk som samler seg. Risiko for smitte øker når individtettheten blir større.

Særlig viktig risikokilde

Havforskeren trekker fram spillfôr som en særlig viktig risikokilde å undersøke videre:

– Store mengder spillfôr, trolig 60.000–100.000 tonn per år, kan føre til at villfisk samler seg rundt oppdrettsanleggene, noe som kan endre samhandlingene og helheten i økosystemet, sier Bøhn og utdyper:

– For torsken kan atferden knyttet til beiting, gyting og vandring bli endret, og fettsyresammensetningen fra planter kan føre til dødelighet for sårbare livsstadium. Samling av svært mange individ rundt anleggene gir også høyere risiko for sykdomssmitte.

Forskere påpeker at klimaendringene–som i våre farvann vil slå hardest inn lengst nord–kommer på toppen av disse risikokildene. Dette vil øke den samlede belastningen på torsken.