Hvordan kan fiskerinæringen bidra til økt verdiskaping av våre marine ressurser i det grønne skiftet?

Årsmøtet tar innledningen til fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, utvalgsleder Kathrine Tveiterås, forskningssjef Bent Dreyer og adm. direktør Svein Ove Haugland til orientering.

Historien om høstingen og forvaltningen av den norske villfiskressursen er en suksessfortelling. Fiskerinæringen bidrar gjennom et bærekraftig uttak av ressursene til en betydelig verdiskaping, sikrer bosetting og aktivitet langs hele kysten. Stabile og forutsigbare rammebetingelser er en forutsetning for fortsatt økt verdiskaping.

Fiskesalgslagsloven gjør det mulig å organisere ryddige og velfungerende markedsplasser for fisk og skalldyr. Deltakerloven sørger for at det er befolkningen i kystsamfunnene som forvalter og høster ressursene gjennom lokalt eide og drevne fiskefartøy.

I det grønne skiftet må også fiskerinæringen ta sin del av ansvaret for å redusere klimautslippene. Det er en økende bevissthet rundt klima, miljø og bærekraft i markedene. Omdømmet til norsk sjømat er avhengig av at vi klarer å svare på disse utfordringene. Vi kommer til å bli målt på energiforbruk i fisket, vurdering av fiskeredskapene i en miljøsammenheng, bruk av emballasje og transportkostnader. Vi må sørge for at villfanget sjømat fortsatt skal være proteinet med lavest klimaavtrykk.

Samtidig som fiskeflåten utfordres med høye energipriser og avgifter for å redusere klimautslippene, har Norges behov for tilstedeværelse i våre havområder økt som følge av krigen i Ukraina. Det vil være et paradoks om den norske fiskeflåten presses ut av Barentshavet og fiskevernsonen ved Svalbard som følge av avgifter og energipriser, samtidig som andre land tar posisjoner i de samme områdene.

Det såkalte bearbeidingsutvalget avga sin rapport i mars og foreslår 32 tiltak for grønn omstilling og økt bearbeiding. Flere av tiltakene kan være vel verdt å diskutere, men vi merker oss at utvalget i sine vurderinger i stor grad har utelatt fordelene med en velorganisert råvareomsetning i Norge. Norges Råfisklag ser fram til å delta i høringsrunden og den påfølgende prosessen.

Noen tiltak for å øke verdiskapingen:

Kvalitet. Fiskeflåten og industrien må jobbes sammen for sikre best mulig kvalitet gjennom hele verdikjeden. Med et økt kvalitetsfokus kan vi øke lønnsomheten for alle aktørene. Norges Råfisklag ønsker å ha en sentral rolle i dette viktige arbeidet.
Sørge for bedre markedsadgang blant annet for bearbeidet fisk. Dette vil også virke positivt inn på klimaregnskapet pga. mindre transportvolum.
Etablere nasjonale retningslinjer, for å sikre sesongbasert villfisk markedsadgang for å øke verdiskapning av norsk villfisk.
Legge til rette for at kvotene på alle arter blir fisket.
I større grad utnytte hele fisken – restråstoffet er verdifullt!
Vi må også i fortsettelsen høste med naturen og akseptere at flere fiskeri er sesongbasert. Tiltak som tvinger flåten til å fiske utenfor sesongen er problematisk i et bærekraftsperspektiv.
Det er ingen god idé å flytte lønnsomheten fra fiskeflåten til industrien i et nullsum- spill – en arbeidsplass på båten er like viktig som en på land. Det er bare gjennom god lønnsomhet i hele verdikjeden det er mulig å øke verdiskapingen og sysselsettingen i norsk fiskerinæring.

Tiltak som tvinger flåten til å fiske utenfor sesongen er problematisk, mener årsmøtet til Råfisklaget