Når det dreier seg om kvoter og tillatelser dukker begreper som kvotefaktor, basistonn, konsesjonskapasitet, strukturkvoter, avkortning, overregulering, hjemmelslengde og faktisk lengde ofte opp. Her er en forklaring på begrepene:

En kvotefaktor er et mål på hvor stor kvoteandel i tonn en fiskebåt får av totalkvotene Norge har på ulike fiskebestander. I dag er kvotefaktorer brukt om andelene som kystfiskeflåten har av gruppekvotene. Kvotefaktorer er forslått å erstatte andre mål som basistonn og konsesjonsvolum.
Basistonn er et mål på hvor stor kvoteandel i tonn en ringnotbåt eller pelagisk tråler får av gruppekvoten på de pelagiske fiskeslagene makrell, NVG-sild, nordsjøsild, skagerraksild og lodde.
Konsesjonskapasitet, eller lasteromsvolum, er en størrelsesbegrensning for fartøyer i pelagiske fiskerier. Ringnotbåter og pelagisk trålere har en begrensning på 4000 kubikkmeter lasteromsvolum. Fartøy med nordsjøtråltillatelse på 500 m³ lasteromsvolum tråltillatelse.
Strukturkvoter er ekstra kvoter som erverves på fartøyer i en tidsbegrenset periode på 20–25 år. Antall strukturkvoter som kan erverves på fartøyene varierer fra fiskeri til fiskeri. Ved kjøp av strukturkvoter avkortes kvotene med 10–20 prosent som går til fordeling på flåtegruppen.
Overregulering er et tillegg enkelte flåtegrupper får i fartøykvotene de får tildelt, der erfaringene er at ikke alle fartøyene fisker sine kvoter.
Hjemmelslengde er en lengde et fartøy hadde på en gitt dato et fiskeri ble lukket. Den er etter dette grunnlaget for hvor stor kvotefaktoren til fartøyet er og ligger fast over tid.
Faktisk lengde er den lengden et fartøy har i dag. Den kan, dersom båteier har anskaffet seg en ny båt, være forskjellig fra hjemmelslengden som kvotene til båten regnes ut på.

Frykter tiden renner ut for valg fiskerne må gjøre om båtlengde og sammenslåinger