Først fikk Martin en storkveite, så fikk han jaggu en til. Da var det samboerens tur til å hoppe i sjøen.

For under en uke siden fikk Martin Leon Værø og mannskapet en 2,8 meter lang kveita på bortimot 300 kilo. Da gjorde han noe han hadde drømt om lenge og hoppet uti med den.

Onsdag bød på ny storfangst og enda en finværsdag.

– Vi fleipet litt med at jeg måtte bade med kveita hvis vi fikk en ny, sier Værøs samboer Kine Stoa.

Hun hoppet uti og holdt rundt den 250-kilo tunge kveita.

– Jeg kunne ikke være noe dårligere. Og jeg tenkte «når får man mulighet til å gjøre noe sånt?» Det var gøy. Det var selvfølgelig verdt det, sier hun.

Martin Leon Værø har fått stor kveite tidligere, men da har det ikke vært vær til å bade med den.

– Hvis hun hadde sparket meg, kunne jeg virkelig fått meg en på trynet. Hun hadde fire kroker i munnen som vi måtte få ut. Den ble skånsomt behandlet, og hun kom seg fint igjen etter vi slapp henne løs, forteller fiskeren.

Må settes ut igjen

Han og mannskapet fisker med line, men fisker da etter mindre kveite som de selger til Oldervika Fiskeindustri og Øksfjord Fiskeindustri. Blir de over to meter og/eller over hundre kilo, så må man slippe dem ut.

– Jeg tenker det er bra for bestanden at vi slipper dem løs igjen. Det håndterte vi fint. Den ble skånsomt behandlet, sier Værø.

Det er ifølge Værø lett å se forskjell på hann- og hunnkveite.

– Det er artig å tenke på at kveitene kan bli så store. Hannkveita blir bare 50 kilo. Jeg tipper denne var 50 år gammel ut fra størrelsen å dømme.

– Ingen sensasjon

Ifølge forsker Erik Berg ved Havforskningsinstituttet er kveite på opp mot 300 kilo sjeldent.

– 300 kilo er ganske uvanlig, men ingen sensasjon. Kveita kan også bli enda større, sier Berg.

Han forteller at kveita har en evne til å vokse utrolig kjapt når de først har kommet litt opp i størrelse.

– Når det gjelder hanner, har vi hørt om kveite på 60 kilo, men ikke over 100.

Han tror grunnen til at hunnen kan bli så stor, er fordi hun produserer rogn.

– Rogn er avhengig av volum. Jo større hun er, desto mer rogn blir det. En hann klarer alltid å befrukte selv en mye større hunnkveite, sier Berg.

God overlevelse

Regelen om å sette ut igjen de største kveitene, er basert på at det kan være for mye miljøgifter i de største fiskene. En bieffekt av regelen er at man tar vare på de største kveitene.

– Det er bra for gytebestanden. De største har best kvalitet på rogn også. Sjansen for å overleve er større når de blir gytt av en stor hunnfisk. Hvis du først er blitt 200 kilo, så skyldes det sannsynligvis gode gener, og disse føres da videre.

Skal fiske med samboeren

Værø har kvote på kongekrabbe, og fisker blant annet blåkveite, torsk og kveite. Om bord har han to ansatte, og snart skal samboeren også starte som fisker.

– Det frister å prøve noe helt annet. Det virker artig å prøve. Jeg har ikke skiftet ennå, men skal gjøre det i oktober, sier Kine Stoa.

Hun har jobbet i barnevernstjenesten, men også prøvd seg på torske- og kveitefisket. Når været er dårlig har hun vært sjøsyk, men hun begynner å bli vant til å være på havet.

– Det er godt jeg begynner å bli sjøvant, og slipper å henge over rekka og bare kaste opp. Nå får jeg være med å nyte noen nydelige dager på havet og det setter jeg pris på, sier hun.

– Jeg mener det bør bli flere kvinnelige fiskere. Dette er et mannsdominert yrke, sier Værø.

Han kaller det å være fisker for «verdens fineste jobb».

– Det er en livsstil. Du står tidlig opp om morgenen og jobber i all slags vær.

Hold deg oppdatert

Få varsler om det viktigste som skjer med Fiskeribladets app.

Skaff deg appen her

Kjøpte ny båt

Kveita tok han med båten «Vår», som er oppkalt etter datteren. Den er rigget med garn og line og ble kjøpt i fjor.

– Renten er snart kommet opp på 6,5 prosent, så det er høyt nok. Men jeg angrer ikke på at jeg kjøpte ny båt, Man skal jo holde på lenge i dette yrket, sier Værø.

Drømmen er å bygge egen båt, og han får støtte fra samboeren.

– Han er god på å sette seg mål og oppnå dem. Han jobber hardt, sier hun.

– Å være fisker krever mye innsats. Jeg brenner for dette, så da gjør jeg det. Det er artig når man får det til, sier Værø.