Vi viser til Deres brev datert 20. oktober 2022.
I brevet framgår det at Styret i Nordland Fylkes Fiskarlag vil fastholde at det er totalt uakseptabelt at myndighetene tillater tråling etter raudåte innenfor grunnlinjene nord for 62° N. Videre framgår det at styret mener raudåtefisket er svært ødeleggende for kystmiljøet ved at driftsgrunnlaget for lokale fiskere på kort og lang tid svekkes, noe som vil få negative konsekvenser for ulike kystsamfunn. Styret i Nordland Fylkes Fiskarlag fremmer at fiskeriministeren umiddelbart påser at all fangst av raudåte innenfor grunnlinjene nord for 62° N stoppes med øyeblikkelig virkning.
Nærings- og fiskeridepartementet registrerer Nordland Fylkes Fiskarlags bekymring for fisket etter raudåte i kystnære strøk. For departementet er det viktig å legge til rette for verdiskaping i fiskerinæringen, og raudåte er en marin ressurs som kan bli viktig i årene som kommer. Vi erkjenner imidlertid at det er mange som deler Fiskarlagets bekymring, og vi vil derfor orientere litt om prosessene som ligger til grunn for et raudåtefiske i norske farvann.
Departementet besluttet i mars 2019 å åpne for kommersiell høsting av rødåte etter mange års prøvefiske. Departementets beslutning ble tatt etter en lang og grundig prosess, og baserte seg på en forvaltningsplan utarbeidet av Fiskeridirektoratet i samarbeid med Havforskningsinstituttet. Norsk forvaltning av ressursene i havet bygger på et vitenskapelig grunnlag, der forskning står sentralt, både når det kommer til kvotefastsettelser i de tradisjonelle fiskeriene, og ved forvaltning av nye arter. Forvaltningsregimet for raudåte er fortsatt relativt nytt og vil bli utviklet videre i tråd med erfaring fra fisket. Ved kvotefastsettelsen har departementet valgt en svært forsiktig tilnærming fordi raudåte er en nøkkelart i økosystemet.
Totalkvoten for 2022 er satt til 254 000 tonn. Dette utgjør ca. én promille av produksjonen av raudåte i havet, og Havforskningsinstituttet mener at det er grunnlag for en større kvote enn den NFD har fastsatt. Av totalkvoten er det 3 000 tonn som kan fiskes kystnært. Ifølge Fiskeridirektoratet sin offisielle statistikk ble det i 2021-sesongen fisket totalt 1 156 tonn av to fartøy, noe som utgjør ca. 0,46 av totalkvoten.
Så langt har utvikling av fangstteknologi foregått i kystnære områder. Skal fangsten øke må fiskeriaktiviteten flyttes lener ut fra kysten.
Yngelinnblandingen har blitt undersøkt årlig av Havforskningsinstituttet siden 2014. Instituttet har hvert år konkludert med at fisket etter raudåte har en ubetydelig innvirkning på fiskebestanden. De fleste fiskelarver og -yngel er så tallrike og har en så stor naturlig dødelighet, at innblanding i den størrelsesorden som innrapporteres ikke utgjør noen signifikant økning i dødelighet.
Overvåking av fisket med hensyn til sårbare bestander som kysttorsk og vanlig uer har økt de siste årene. Havforskningsinstituttet har også konkludert med at dagens fastsatte kvote heller ikke vil ha noen effekt på fiskens tilgang til mat.
I januar 2021 ble det publisert en modellstudie hvor Havforskningen konkluderer med at fisket etter raudåte er bærekraftig. Nærings- og fiskeridepartementet finner på denne bakgrunn ikke grunnlag for å gjøre endringer i reguleringen av fisket etter raudåte nå.

Brevet er signert avdelingsdirektør Guri Mæle Breigutu og seniorrådgiver Lena Brungot.

Departementet erkjenner at mange er bekymret for raudåtetråling, men stopper ikke fisket