I Fiskeribladets leder den 20. februar, under overskriften, sitat: «Fiskeribladet mener: Storrederne bryter samfunnskontrakten ved å boikotte industrien.» tas vi, Geir Lundberg og Tor- Gunnar Kransvik, til inntekt for et syn vi eller rederiene vi representerer ikke har.
Å hevde at vi har tatt til orde for å boikotte en industri vi er avhengig av, og som vi leverer råstoff til gjennom hele året, faller på sin egen urimelighet. Vi stiller spørsmål ved hvor leder i Fiskeribladet har fått sin informasjon fra. Vi har ikke blitt intervjuet av han, og vi har heller ikke uttalt oss til andre i den retning han hevder. La det være klinkende klart, vi har ingen ønsker eller målsettinger om å boikotte fiskeindustrien.
Fiskeribladets leder bør i fremtidige artikler utvise en mer etterrettelig tilnærming og i det minste underbygge sine påstander med kildehenvisning.
Vi har imidlertid blitt intervjuet av Kyst og Fjord om hvilke konsekvenser en økt CO₂-avgift ville medføre for fiskeflåten. Per i dag og i overskuelig framtid, finnes det ikke noe alternativ til å bruke fossilt drivstoff i fiskeflåten. I intervjuet ble det pekt på hvilke negative konsekvenser en økning av CO₂-avgiften vil få for fiskeriene slik vi kjenner de i dag.
Enhver næring er avhengig av en viss grad av lønnsomhet for at den skal være bærekraftig over tid. En CO₂-avgift på 7–8 kr per liter drivstoff river bort denne lønnsomheten, og det ble da pekt på at i et slik situasjon vil flere marginale fiskerier ikke være mulig å delta i. Her kan blant annet nevnes rekefisket, fiske etter snøkrabbe i Barentshavet m.m., som da utenlandske aktører overtar i sin helhet å høste av, aktører som ikke er påført den særnorske CO₂-avgiften.
Ikke en boikott av fiskeindustrien
Vi sa videre til journalisten i Kyst og Fjord at debatten om det «grønne skiftet» bærer preg av å være virkelighetsfjern, fordi det ikke finnes løsninger for flåten. Hva skal man gjøre for å redusere forbruket? Det eneste vi kan gjøre er å la være å fiske på marginale fiskerier og kun delta i sesongfiskerier når tilgjengeligheten er god. Dette kan bli konsekvensen av dagens klimapolitikk og er IKKE en boikott av fiskeindustrien. Konsekvensen kan fort bli færre arbeidsplasser både på sjø og land.
Kransvik AS har gjennom mange år vært en av de største leverandører til ferskt råstoff til industrien helt fra Lofoten til Øst-Finnmark. Det er vel knapt noen aktører som har levert mer torsk, sei og hyse til samfunn som for eksempel Havøysund de siste årene. Kransvik AS anerkjenner at de på bakgrunn i sine rettigheter til å fiske har en samfunnskontrakt i å levere råstoff slik at en kan skape aktivitet og bolyst på land.
Ikke mot grønn omstilling
Denne kontrakten vil Kransvik AS verne om i all fremtid. Essens i det som ble sagt til Kyst og Fjord var at det ble vanskelig å opprettholde fiskemønsteret gjennom året med den avgiftspolitikken myndighetene har bebudet. I opptrappingen ligger det at netto avgift til staten skal være kr 7,47 per l drivstoff i 2030. Det sier seg selv at et marginalt fiskeri på etter hyse på Finnmark
Verken Odd Lundberg AS eller Kransvik AS er imot grønn omstilling. Det er imidlertid et faktum at det per i dag ikke finnes fiskebåter som bare går på strøm. Alle fiskefartøy drives med fossilt drivstoff i hovedsak diesel, mens 3–4 ringnotfartøy kan bruke LNG. Grønt drivstoff i form av hydrogen eller ammoniakk finnes ikke tilgjengelig og per i dag er tilsetning av biodiesel eneste tekniske bidrag til å vesentlig redusere utslippet.
Erkjenner samfunnskontrakt
En del kan gjøres i form av mer fleksible kvoteordninger, men det store bildet er at økte drivstoffavgifter fører til at ordninger som stimulerer til helårlig leveranser av råstoff ikke vil bli brukt. I tillegg vil f.eks. hysefisket og rekefisket også stå i fare, dersom avgiften blir så høy som vi er forespeilet.
Rederiene, Odd Lundberg og Kransvik erkjenner sin samfunnskontrakt og vil fortsette å levere til norsk fiskeindustri, samt vurdere ytterligere løsninger for å redusere CO₂-utslippet fra virksomhetene. Når det finnes gode alternativer til fossilt drivstoff, vil det være naturlig for oss å investere i miljøvennlig teknologi. Når lederen i Fiskeribladet uttaler at vi bryter samfunnskontrakten, er dette en grov forvrenging av sannheten.
De synspunkter som fremgår av leders artikkel, Øystein Hage, får stå for hans egen regning. Vi stiller oss ikke bak disse synspunktene.
