I januar kom fiskeriminister Cecilie Myrseth med kvotemeldinga, som avklarer sentrale fiskeripolitiske prinsipper for en av våre aller viktigste næringer. Dette er ei melding som kysten har ventet i spenning på og som, naturlig nok, har ført til mye debatt de siste ukene.
Jeg mener regjeringa har god grunn til å være fornøyd med mottakelsen meldinga har fått, og vi er nå i gang med å behandle den i Stortinget.
Den åpne høringa i næringskomiteen viste at det er et stort engasjement for saken, og at det også er store forventninger til stortingsbehandlingen. Og mens noen mener det nå blir omfordelt for mye fiskekvoter fra den havgående flåten til den mindre kystflåten, mener andre det motsatte.
Skivebom
Jeg merker meg at stortingskollega Rasmus Hansson fra MDG kaller kvotemeldinga en «tynn fiskesuppe» som først og fremst ivaretar de «kapitalsterke rederne», og som ikke gir den miste kystflåten bedre rammebetingelser. Dette synes jeg er skivebom fra Hansson.
Flere av regjeringas forslag følger opp Riksrevisjonens anbefaling om tiltak for å opprettholde den minste kystflåtens betydning for kystsamfunnene.
Kystflåten skal fortsatt ha en spesiell rolle i kvotesystemet for å ivareta bosetting, bearbeiding og sysselsetting i fiskeriavhengige lokalsamfunn.
Ingen revolusjon
Kvotegrunnlaget til den minste flåten styrkes, og særlig gjelder dette for den minste og viktige sjarkflåten. Trålstigen gjeninnføres, og kvoten til åpen gruppe skal tas som en avsetning fra nasjonal kvote før den fordeles mellom trål og konvensjonell, og ikke slik som nå, at den belastes konvensjonell gruppe.
Dette er noen av grepene som nå foreslås, og som vil gjøre en forskjell for kysten.
Det innføres også en sammenslåingsordning for den minste kystflåten, som gir bedre muligheter for denne gruppa til å utvikle seg videre.
Så la det ikke være noen tvil: Kystflåten sikres bedre rammebetingelser gjennom denne meldingen, slik regjeringa varslet allerede i Hurdalsplattformen . Men hvis det er en «revolusjon» MDG mener norsk fiskerinæring trenger nå, så er vi nok veldig uenige.
Viktigere enn før
I den geopolitiske situasjonen vi nå har, er det kanskje viktigere enn noen gang at vi sikrer en variert fiskeflåte med både små kystnære fiskefartøy og store havgående fartøy.
Dette er også viktig for å sikre en mest mulig optimal høsting av våre felles fiskeressurser, og også av hensyn til arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele vår langstrakte kyst.
Vi ser også at klimaendringene fører til at fiskebestandene trekker stadig lenger nordover. Så også trålerne og alle de som har sitt levebrød på disse fartøyene må ha gode og forutsigbare rammebetingelser, slik at vi sikrer en lønnsom og attraktiv næring som bidrar med verdiskaping og arbeidsplasser både på havet og på land.
Vi trenger bredt forlik
For Ap er det åpenbart at vi må klare å ha flere tanker i hodet samtidig og balansere ulike hensyn. Dette er en forutsetning når vi snakker om å sikre en rettferdig fordeling.
Jeg håper derfor at vi i løpet av våren lykkes med å danne et solid flertall i Stortinget for gode løsninger som sikrer det både Hansson og jeg fikk klar beskjed om at næringen ønsker seg aller mest: Et bredt forankret forlik i Stortinget som står seg over tid. Slik sikrer vi forutsigbare og gode rammebetingelser for hele denne viktige næringen i årene som kommer.
Fiskeriministeren jobber også videre med å meisle ut en ny industripolitikk som vil gi oss både fiskesuppe og fiskefarse på middagsbordet – og arbeidsplasser langs kysten.
