Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.

Til tross for at den disponible kvoten i år er 25 prosent lavere enn fangstvolumet i fjor, økte landingene av fersk torsk i Råfisklaget med over 20 prosent i februar. For fryst torsk falt landingsvolumet med nesten 10 prosent.

Til tross for noe varierende økonomiske resultater i hvitfiskindustrien i fjor, steg førstehåndsprisen på fersk torsk med 14 prosent i februar. En økning i eksportvolumet på 36 prosent er viktig for å forklare hvorfor eksportprisen på skreimerket torsk falt med 6 prosent. Spania er vårt viktigste skreimarked. For fersk torsk var det en prisøkning på tre prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Det forteller at prisveksten til fisker er høyere enn for eksportørene og antyder stor konkurranse om torsken i et år med lave kvoter.

Finn-Arne Egeness, sjefanalytiker for sjømat i Nordea. Foto: Marius Fiskum (arkiv)

Kraftig smell

Seiprisen fikk seg en kraftig smell i fjor høst etter høye priser i første kvartal. Hittil i år er det en nedgang i seiprisen på 25 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Klippfisk dominerer fortsatt handelsstatistikken. Landingsstatistikken viser en nedgang i fisket etter sei på over 10 prosent. Allikevel faller ikke eksportvolumet av klippfisk av sei med mer enn 5 prosent. På grunn av tidlig påske i år ble også noe av påskefisken skipet allerede før jul i fjor.

Seifilet er et rimelig alternativ til torskefilet. Handelsstatistikken viser at seifilet prises til kun halvparten av torskefilet. Dermed er sei et alternativ til torsk for mange forbrukere i perioder med høye levekostnader. Prisen på fersk seifilet var 20 prosent lavere i februar i år enn i februar i fjor. Til sammenligning økte eksportprisen på fersk torskefilet med en prosent.

Stor økning på sild

Vinterfisket etter norsk vårgytende sild nærmere seg slutten, og over en tredjedel av årets kvote er allerede fisket. Snittprisen for nvg-sild i Sildelaget hittil i år er på 10,56 kroner per kilo. Det er en prisøkning på 34 prosent. Når prisen på sild er høy, er typisk rundsildmarkedet ikke like konkurransedyktig. Hittil i år har eksportvolumet av fryst rund sild falt med 56 prosent. Selv om det er en nedgang i omsetningen av nvg-sild i sildelaget på over 40 prosent, har eksporten av fryst sildefilet falt med bare 6 prosent. All silda har gått til konsum og høye priser på fiskemel og fiskeolje gir gode priser på avskjære til mel og olje.

De nye rekordene målt i eksportverdi fortsetter for 36. måned på rad, men nok en gang er det høye priser per kilo, en svak krone og høy inflasjon som forklarer veksten. Det er imidlertid ikke alle arter som stiger i pris, med unntak av torsken, sliter for eksempel hvitfiskarter som sei, hyse, lange og brosme sammenlignet med samme periode i fjor.

Laks

Mye produksjonsfisk bidro til å løfte eksportvolumet av fersk laksefilet i februar, og la press på prisene på fersk hel laks til polsk foredlingsindustri.På grunn av høye priser, særlig til markeder utenfor Europa, økte imidlertid eksportverdien av laks med 5 prosent i februar, selv om volumet falt med tre prosent.

Tall fra Norges Sjømatråd viser at det ble eksportert norsk sjømat for 13,3 milliarder norske kroner i februar, en økning på tre prosent fra samme måned i fjor. Fordi euroen styrket seg med fire prosent mot norske kroner, var det en nedgang i eksportverdien på en prosent målt i euro. Selv om eksportverdien har økt hver eneste måned i tre år på rad, fortsetter volumnedgangen. Målt i produktvekt var det en nedgang i eksporten på 13 prosent. Fordi snittprisen på alle produkter økte med nærmere 20 prosent, blir månedenes sangreferanse «High Prices» av den amerikanske rapperen Lil Tjay.

Matvarepriser

Det er ikke bare prisene på sjømat som øker. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at matvareprisene økte med 8,8 prosent i januar. Pærer steg mest i pris i årets første måned, foran laks, ørret og steinfrukter, etterfulgt av kategorien salsa, chutney og dipp. Felles for alle disse er at det er importvarer som er blitt rammet av en svak krone, eller som for laks og ørret, produkter som i stor grad eksporteres og må konkurrere med forbrukere som handler i andre valutaer enn norske kroner.

Sosiale forhold

ESG er nøkkelord for oss alle. Typisk er det miljødimensjonen av begrepet som har fått mest oppmerksomhet, men den sosiale dimensjonen er også av stor betydning. Her er det bekymringsfullt at særlig fiskeryrket har mange ulykker med dødelig utfall. Tall fra SINTEF viser at over 150 fiskere har omkommet på jobb siden årtusenskiftet. Halvparten av ulykkene skjer om bord i den minste fartøygruppen under 11 meter, hvor fall over bord, forlis, drukning i havn, slag og klemskader tar flest liv. Fiskerinæringen må redusere antall dødsfall og ha en nullvisjon for dødsulykker om bord.

1,9 milliarder kroner

I februar ble det eksportert norsk laks for 9,1 milliarder norske kroner, en økning på 5 prosent fra samme måned i fjor. Til sammenligning falt eksportvolumet med tre prosent. Prisøkningen på 8 prosent for fersk hel laks er dermed avgjørende for å forstå verdiveksten. I vinter har andelen produksjonsfisk i perioder vært ekstrem høy, denne fisken kan ikke eksporteres før den er «feilrettet». I handelstallene for februar ga det utslag i en kraftig økning i eksporten av fersk laksefilet. I forrige måned økte eksporten av fersk filet med 41 prosent. Størst økning var det i eksporten til Polen, hvor eksportvolumet økte med 160 prosent.

Den kraftige økningen i fileteksporten er avgjørende for å forstå den svake prisutviklingen på fersk hel laks til Polen sammenlignet med andre markeder. Eksportprisen på fersk hel laks til Polen økte med kun 1,5 prosent i forrige måned. Til sammenligning økte prisen til Italia med nesten 14 prosent. I tillegg må økningen sees i sammenheng med nedgangen i eksporten av fryst laksefilet på 12 prosent.