Frem til nå har yrkesdykkere vært underlagt skipssikkerhetsloven og Sjøfartsdirektoratet, en innføring av arbeidsmiljøloven vil kunne legge store begrensninger på dagens aktivitet slik vi kjenner den.
I sjømatnæringen oppstår det ting når man minst ønsker eller venter det. Aktiviteten til sjøs pågår når det er nødvendig, det betyr at alle døgnets timer benyttes. Bærekraft er et viktig stikkord i dagens samfunn, man skal ha bærekraftig drift i form av lønnsomhet og miljømessige hensyn.
Det betyr at man også er avhengig av å ha beredskap tilgjengelig når det oppstår uønskede hendelser. I havbruksnæringen er det 24 timers drift på lokalitetene, det være seg levering av fisk, avlusing m.m. Villfisknæringen er åpenbart også en næring som driftes til alle døgnets timer.
Tilgangen til dykkere reduseres
Aktiviteten må skje når det er hensiktsmessig og normale arbeidsdager fra ni til fem er ikke realiteten.
Fra 1. juli vil arbeidsmiljøloven gjelde for yrkesdykkere. Hvis loven blir gjeldende som foreslått, vil beredskapen for sjømatnæringen og all annen aktivitet langs kysten være betydelig svekket.
Statistisk sett oppstår uønskede hendelser når det er dårlige forhold og på ugunstige tidspunkt, da trenger man dykkere og krav til sikkerhet og beredskap. Skal man ha yrkesdykkere for å håndtere akutte hendelser som oppstår, kan man ikke havne i en situasjon der man i verste fall må vente til neste arbeidsdag fordi at man har et regelverk som vanskeliggjør beredskapshåndtering.
Strengere krav stiller næringa i en vanskelig posisjon og en uønsket effekt av dette vil kunne være en sentralisering av dykkertjenestene. Det kan skapes flere dykkerteam hos de ulike aktørene, men tilgangen til yrkesdykkere med relevant kompetanse er beskjeden.
Ofte hentes denne kompetansen i utlandet, noe som kun er mulig fordi at man har attraktive turnuser som muliggjør slik pendling. Det utdannes heller ikke nok yrkesdykkere, som igjen tilsier at det er urealistisk at man skal kunne tilpasse seg arbeidsmiljøloven uten at det får konsekvenser for sikkerheten i sjømatnæringen.
Kan føre til flere useriøse
I tillegg vil dette også gi konsekvenser i form av kostnadsøkning, mellomgode løsninger oppstår for å opprettholde drift, men man vil fremdeles ikke være like tilgjengelig som før.I verste fall oppstår useriøse aktører, der man ikke har kontroll på regulering og regelverket strekkes. Problemet vil uansett være der – dykkertjenesten må dekkes og det gjelder å finne en levelig løsning for de seriøse aktørene som sørger for sikkerhet- og beredskap langs kysten.
Oppsummert frykter vi for at selskapene som leverer dykkertjeneste nå:
- Ikke vil være tilgjengelig 24 timer i døgnet.
- Ikke kan rykke ut – der det er behov, når det er behov.
- Må oppbemanne for å skape flere team – men hvor skal man hente folk?
- Fagmiljøer svekkes og useriøse aktører oppstår i kjølvannet.
Så hva kan gjøres?
Vi foreslår at arbeidstid og skiftordninger må tilpasses i forskrift eller ved mulighetsrom i arbeidsmiljøloven, f.eks. §10.12.4 med tariffavtale. Særavtalene bør tilpasses slik at de harmonerer med regelverket i skipsarbeidsloven.
Dagens turnus er attraktiv og sørger for at man tiltrekker seg nødvendig kompetanse i form av yrkesdykking. En oppheving eller reduksjon av denne fleksibiliteten gjør at man fort mister kompetanse til andre yrker.
Båtene med yrkesdykkere er en viktig del av beredskapen langs kysten. Når havbruksnæringen får rømming av laks og fiskebåtene får not, garn og tau i propellen er man avhengig av å agere kjapt og ha tilgjengelige ressurser for å handtere slike hendelser.
Vi vet av erfaring og mange års historikk at dette funker – hvorfor skal vi endre på noe som næringa selv er godt fornøyd med?
Alternativet er at store verdier går tapt, miljøskadene blir større i omfang – og i ytterste konsekvens kan det føre til tap av liv. Fra 1. juli 2024 vil sikkerheten for alle som ferdes til sjøs langs kysten vår bli redusert. Handling kreves!
