Fiskeriminister Cecilie Myrseth presenterte i et åpent møte i Tromsø den 12. januar regjeringen Støres stortingsmelding «Folk, fisk, og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling». Stortingets næringskomité har igangsatt sin behandling av meldingen, og vil avgi sin innstilling innen 18. april.
I kvotemeldingen får vi endelig vite noe om hvilke tiltak regjeringen Støre vil iverksette innenfor den ramme som ble trukket opp av Stortinget 7. mai 2020 ved behandlingen av den forrige kvotemeldingen.
Det er imidlertid mye kvotemeldingen ikke gir svar på. Dette har sterke stemmer i sjømatnæringen gitt uttrykk for blant annet med utgangspunkt i Bearbeidingsutvalgets rapport 8. mars 2022.
Enda mer høylytt er torsketrålerflåtens negative respons på regjeringens omfordeling i favør av kystfiskefartøy i åpen gruppe og den minste lukkede kystfartøygruppen.
Verdi på 70 milliarder
På den annen side er det tydelige signaler i retning av at mange fiskebåteiere synes å være rimelig fornøyd med kvotemeldingens fordeling av «strukturgevinst». Med denne betegnelse siktes det til kvotefaktorer som skriver seg fra ordninger for tilpassing av fiskeflåten til ressursgrunnlaget («strukturkvoteordninger»). Kvotefaktorer har en verdi på rundt regnet 70 milliarder kroner. Disse skal refordeles ved utløpet av tidsbegrensningene.
Strukturkvoteordningene er privatfinansiert, og har bidratt til økt lønnsomhet for eierne av fiskefartøy omfattet av ordningene. Dette som følge av at driftsgrunnlaget for enkeltfartøy i et fiskeri økes når ressursene fordeles på færre fartøy. Kort fortalt tildeles en tilleggskvote («strukturkvote») eieren av et fartøy når et annet fartøys kvoteandel i fartøysgruppen oppgis og fartøyet slettes i fartøyregisteret. Kvoteandeler går under betegnelsen «kvotefaktorer». Et fartøy i fartøysgruppen kan ha kvotefaktorer som skriver seg fra fartøyets grunnkvote (opprinnelige kvoteandel) og kvotefaktorer fra tilleggskvoten.
Det sondres skarpt mellom grunnkvotefaktorene og strukturkvotefaktorene i et fiskeri. Dette skyldes at strukturkvotefaktorene er tidsbegrenset. Tidsbegrensningen gir eierne rett til å avskrive kostprisen for strukturkvotefaktorene over flere år. Ved utløpet av tidsbegrensningen skal kvotefaktorene refordeles. Enkeltfartøy tilføres et «strukturgevinstillegg». Det er naturlig å omtale tillegget som «SGT-kvotefaktorer». Fiskerimyndighetene tildeler altså enkeltfartøy SGT-kvotefaktorer etter hvert som tidsbegrensningen for strukturkvotefaktorene utløper.
«Rød sild»
Regjeringens omfordeling av kvoter til åpen gruppe og den minste flåtegruppen er, som sagt, gjenstand for sterke protester fra trålerflåten.
En slik omfordeling er i tråd med fiskerilovgivningens formålsangivelser og fiskeripolitiske målsettinger de siste 40 år. Denne endringen av trålerrederienes kvoteposisjon til ugunst for disse kan etter min vurdering ikke utløse noe rettskrav i medhold av Grunnloven eller Den europeiske menneskerettskonvensjon. Det vil si at en slik endring ikke gir rettslig grunnlag for ugyldighetsinnsigelse eller erstatning.
Trålerflåtens protester på omfordelingen til ugunst for trålerne har selvsagt til hensikt å påvirke Stortinget ved den kommende behandlingen av kvotemeldingen. Men protestene fungerer også som en «rød sild». Dette er en betegnelse som er kjent fra litteratur om forhandlingsteknikk om et forhold som spilles inn i en forhandling for å ta fokuset bort fra sentrale forhandlingssaker.
Jeg sikter her i første rekke til at det i kvotemeldingen legges opp til en permanent og vederlagsfri refordeling av strukturgevinst til eierne av enkeltfartøy i fartøysgrupper med tilgang til strukturkvoteordningene. Dette er et forhold aktørene i sjømatnæringen selvsagt er oppmerksomme på, men som særlig de privilegerte fiskebåteierne ut fra sin egeninteresse neppe ønsker en bred debatt om.
Elefanten i rommet
«Elefanten i rommet» er etter min mening spørsmålet om en permanent og vederlagsfri overføring av strukturgevinst til fiskebåteierne. Rettere sagt er dette et spørsmål om rettferdig fordeling av den økonomiske verdien av fiskeressursene.
Sentrale politiske og juridiske rettferdighetsprinsipper ved drøftingen av dette spørsmålet er for det første prinsippet at fisken tilhører fellesskapet i Norge, og for det andre prinsippet om lik rett til ressursene for nålevende og framtidige generasjoner.
Faktum er at regjeringens opplegg om permanent og vederlagsfri refordelingen av strukturgevinsten på rundt regnet 70 milliarder gir ytterligere privilegier til en allerede privilegert gruppe fartøyeiere. Nye eiere må kjøpe kvotefaktorene som er retildelt gratis. Det legges heller ikke opp til å kreve ressursrenteskatt.
Jeg synes ikke dette er rettferdig ut fra de nevnte rettferdighetsprinsipper.
Legitimitet
Kvotemeldingen gir Stortinget grunnlag for å ta stilling til bruk av strukturgevinst som virkemiddel for økt økonomisk bidrag til fellesskapet, revurdere sitt tidligere anmodningsvedtak om ikke å innføre ressursrenteskatt, men også vedta anmodningsvedtak om forhold som ikke direkte drøftes i kvotemeldingen. Eksempelvis be regjeringen tidsbegrense kvotefaktorer som refordeles.
Stortinget bør ikke la denne mulighet gå fra seg, men foreta en grundig drøfting av den økonomiske fordelingen av fiskeressursene. Det vil si en drøfting som har som siktemål å komme fram til en fordeling som flere enn de privilegerte fiskebåteierne mener er rettferdig, og som samtidig er i samsvar med rettssystemets vern av veletablerte kvoteposisjoner.
