Nordnorske politikere, blant andre stortingsrepresentant Bård L. Thorheim, etterlyser for tiden en satsing i nord som tilsvarer det Sverige gjør i sin nordlige landsdel. Bortsett fra å peke på behovet for stor utbygging av elektrisk kraft og batteriproduksjon, er det lite konkret beskrivelse av hvilken type industri som kan sikre Nord-Norge nye arbeidsplasser som monner for å stoppe det synkende folketallet.
Vårt mål med dette innlegget er å lede politikerne inn på industri der vi har komparativt fortrinn. Europas største fiskebestander ligger rett utenfor den delen av Nord-Norge som har størst behov for ny satsing for å unngå avfolking. Mens Sverige bevilger milliarder av statlige midler i sin satsing, vil det for Norges del holde med å omprioritere politiske føringer.
I hovedsak gjelder det hvordan vi velger å behandle råvaren fisk. Eksportere den uforedlet eller tilrettelegge for ulike bearbeidingsmåter i industri som har tradisjoner for lokale mottak. Det gir ingen mening å lansere store planer og milliardinvesteringer i prosjekt inspirert etter svensk mønster, når vi har en råvare Sverige og andre land bare kan drømme om. Og attpåtil ligger muligheten klar til svært lave offentlige kostnader.
Vi foreslår følgende konkrete tiltak:
1. Gjennomfør en gradvis endret kvotepolitikk som tillater næringsaktørene å omstille seg med lønnsom drift gjennom prosessen.
2. Prioriter tiltak som i større grad sikrer at den lokale industrien får tilgang på det ferske råstoffet som gir best lønnsomhet.
3. Sikre bærekraftig høsting på fiskens oppvekstområder innenfor 4 nautiske mil ved at;
- Fartøy mellom 11 og 21 meter får fiske utenfor fjordlinja og innenfor grunnlinja
- Fartøy over 21 meter henvises til fiske utenfor grunnlinja
- Fartøy over 28 meter henvises til fiske utenfor 4-mila.
Reguleringens formål er;
- Ivareta gode oppvekstvilkår for lokale fiskestammer
- Øke gjennomsnittlig fangststørrelse på fisken og dermed høyere verdiskaping
- Sikre en hjemmeflåte for lokale næringsaktører
- Øke fangster på andre arter – redusere torskefokuset
4. Følg opp med gjennomføring av Bearbeidingsutvalgets innstilling med 32 anbefalte tiltak
Hva hindrer myndighetene?
Lovverket er ingen hindring. Det er derimot skreddersydd for nettopp de skisserte formålene slik havressurs- og deltakerloven er utformet. Det er bare å tilrettelegge for bedre oppfylling av dets intensjon.
Kvotegrunnlaget foreligger ved at fangstleddets samfunnsansvar er formulert gjennom pliktkvoteordningen. De liberaliseringstiltakene som har uthulet pliktordningen er det nå like enkelt å reversere som det var å innføre dem.
Gjennom uthulingsperioden har vår skips- og redskapsteknologi utviklet en variert fangstflåte. Med riktige føringer i kvotepolitikken i en reverseringsperiode, kan det tilpasses et fangstmønster som bedre tilfredsstiller industriens behov samtidig som det skjer mer energieffektivt (grønnere) enn dagens ensidige havfiske basert på bunntråling og ombordfrysing.
Det en ikke bør gjøre gjennom en omstilling, er å tilrettelegge for store investeringer i industrianlegg som ikke er sikret stabil råstofftilgang. Alt for mange satsinger de siste 30 årene har feilet på grunn av dette. Prosessen må skje gradvis der industrianlegg får bygd opp egenkapital over tid med suksessiv økning av ansatte. Sikkerheten for industrien bør ligge i en langsiktig forutsigbar endring av pliktkvotene der råstoffet tilbys med en kvalitet som muliggjør lønnsom drift. Her kan regjeringens forslag på å fordele kvoten til åpen gruppe fra toppen – Kvotemelding 2.0 - være første steg.
Vi imøteser respons på disse tiltakene fra politikerne som har pekt på Sverige som et forbilde.
