Innlegget er signert av følgende rederier/fartøy: Storvig, Geir, Fjellmøy, O. Husby, Leinebris, Veidar, Vestkapp, Vestliner, Vestfisk, Polarbris, Bjørnhaug, Sjøvær, Loran, Østerfjord, Fiskenes, Urvaag, Atlantic, Vonar, Nesbakk, Veststeinen, Kap Farvel, Seir, Frøyanes Junior, Astrid, K. Nyvoll, Bjarne Nilsen.
Konvensjonelle havfiskefartøyer leverer på alle områder når det gjelder miljø, bærekraft, kvalitet og verdiskaping. Likevel angripes de av regjeringen i den nye kvotemeldingen.
Regjeringen prøver å skape et inntrykk av at det handler om en omfordeling fra de store til de små, men ser bort fra at forslagene rammer mannskapet på havfiskefartøyene, ansatte i fiskeindustrien, og en rekke distriktsarbeidsplasser langs norskekysten. Forslagene om omfordeling innebærer et løftebrudd, og svekker tilliten til regjeringen. Resultatet blir usikkerhet, mer sesongfiske, redusert aktivitet og færre helårsarbeidsplasser, både på sjø og land. Forslagene vil også redusere fornyingen av flåten og forsinke det grønne skiftet.
Lavest torskekvoter
Den konvensjonelle havfiskeflåten har relativt sett lavest torskekvoter i torskesektoren, og har blant de laveste driftsmarginene. Konvensjonelle havfiskefartøyer ble tildelt en lav andel av kvoten av nordøstarktisk torsk da de største fartøyene ble skilt ut som en egen fartøysgruppe i 1994.
Det skyldtes at konvensjonelle fartøyer over 28 meter historisk hadde fisket lite torsk, som har sin forklaring i to forhold. For det første at mange av disse fartøyene hadde sitt viktigste driftsgrunnlag i fisket etter bunnfisk (sei, lange og brosme) i andre lands soner gjennom kvotebytteavtalene som ble etablert etter opprettelsen av de økonomiske sonene i 1977. For det andre at reguleringene av fisket etter torsk for konvensjonelle fartøyer innebar at fartøy som fisket i andre lands soner fikk avkortet sin torskekvote i norske farvann.
Storstilt strukturering
Den konvensjonelle havfiskeflåten har gjennomført en storstilt privatfinansiert strukturering, og antall fartøyer er redusert fra 98 i år 2000 til 26 fartøyer i dag. Likevel har et fullstrukturert konvensjonelt havfiskefartøy en lav torskekvote sammenliknet med andre fartøysgrupper. Den konvensjonelle havfiskeflåten er også rammet av reduksjoner i bunnfiskkvotene i andre lands soner, og reguleringen av lange- og brosmefisket langs norskekysten. I tillegg er flåten fortrengt fra tradisjonelle fiskefelt som følge av havdeling og tilstrømming av kystfartøyer.
– Dessverre var frykten begrunnet
Den konvensjonelle havfiskeflåten leverer fisk av ypperste kvalitet, og oppnår de beste prisene i markedet. Det meste av fangstene fra denne fartøysgruppen blir bearbeidet av norsk fiskeindustri. Det er derfor uforståelig at regjeringen foreslår to kvotegrep som begge rammer de konvensjonelle havfiskefartøyene. Først ved å trekke kvoteavsetningen til åpen gruppe fra toppen, som rammer både trål og konvensjonelle havfiskefartøyer. Og dernest gjennom en omfordeling i den konvensjonelle gruppen. Den konvensjonelle havfiskeflåten er den eneste fartøysgruppen som blir rammet av begge grepene som regjeringen gjør for å omfordele torskekvoter.
På bakgrunn av tidligere uttalelser var mange i fiskerimiljøet bekymret når Cecilie Myrseth ble utnevnt til fiskeri- og havminister. Bekymringen ble ikke mindre da statssekretær Vidar Ulriksen takket for seg rett før Kvotemeldingen ble ferdigstilt. Dessverre var frykten begrunnet. Vi må nå sette vår lit til at Stortinget forkaster forslagene og gjenoppretter tilliten, og gir næringen den stabilitet og forutsigbarhet som den ble lovet når struktureringen ble iverksatt.
