Det var akkurat det vi prøvde å avdekke hos Nofima gjennom en undersøkelse gjennomført i juni 2023.Forbrukerne ble bedt om å skrive ned første tanke de hadde når de tenker på «fiskevelferd». To ord ble nevnt oftest: «oppdrett» og «lakselus». Dette viser at i forbrukernes hode er fiskevelferd og oppdrett koblet sammen - med lakselus som årsak til bekymring.
Interessant nok kobler forbrukerne ikke fiskevelferd med villfisk. Denne forskjellen kan muligens tilskrives den sterke medieoppmerksomheten på fiskevelferd i oppdrett sammenlignet med oppslag knyttet til velferd hos villfisk. Forskjellen mellom oppfatninger av velferd hos villfisk og oppdrettsfisk kommer også frem når forbrukerne skulle vurdere livskvaliteten til fisken: De fleste forbrukere (63 prosent) tror at oppdrettsfisk ikke har et behagelig liv, mens 77 prosent av de spurte forbrukerne tror at villfisk har et behagelig liv.
Vil betale for god velferd
Den gode nyheten for fiskevelferd, er at våre funn viste at omtrent 40 prosent av de spurte er villige til å betale ekstra for fiskeprodukter fra produsenter som prioriterer bedre velferd. Interessant nok viser resultatene at folk har større vilje til å betale ekstra for villfisk med forbedret velferd, sammenlignet med oppdrettet fisk.
Vi spurte forbrukerne om de tror at fisk kan oppleve smerte. Flertallet, 54 prosent, var tror at det er tilfelle, mens bare 10 prosent ikke tror det. 36 prosent hadde ingen mening om saken.
I tillegg spurte vi om forbrukerne tror at fisk føler smerte under fangst og slakting. Igjen hadde flertallet denne oppfatningen, og generelt sett erkjenner folk viktigheten av fiskevelferd og mener det ikke bør overses. De fleste av de spurte mener det ikke bør være forskjell i krav til velferd mellom fisk og landdyr.
Imidlertid, når vi spurte om dårlig fiskevelferd kunne hindre folk i å spise fisk, indikerte bare 26 prosent at de ville avstå fra å spise fisk som ikke hadde dokumentert god velferd, mens 42 prosent ville fortsette sitt forbruk av fisk som tidligere.
Tre typer forbrukere
Basert på undersøkelsen, observerte vi tre typer forbrukere.
Den første gruppen, cirka 40 prosent, er sterkt engasjert i dyrevelferd; denne gruppen viser en høyere grad av bevissthet om fiskevelferd og er villig til å betale mer for bedre velferd.
Den andre gruppen, på 46 prosent, forblir uengasjert, uten sterke meninger og kunnskap om saken.
Den siste gruppen, på 14 prosent, er mest skeptisk til fiskevelferd, tviler på at fisk kan føle smerte, og er ikke villig til å betale ekstra for forbedret fiskevelferd.
Vi undersøkte også potensielle faktorer som påvirker forbrukernes intensjoner om å kjøpe fisk med forbedret velferd. For å få folk til å velge fiskeprodukter med bedre velferd, må de først tro at fisk er i stand til å oppleve smerte, stress og følelser. Videre må disse forbrukerne utvikle en følelse av moralsk forpliktelse for å velge fisk med forbedret velferd. Til slutt spiller emosjonelle reaksjoner, som empati med fiskens lidelse, en betydelig rolle i forbrukerbeslutninger om å velge fiskeprodukter fra produsenter som kan dokumentere bedre velferd.
Gapet mellom holdning og handling
Det synes å være vilje blant forbrukere til å betale mer for fiskeprodukter som er resultat av god velferd. Det er imidlertid fortsatt en del arbeid som må gjøres for å tette gapet mellom holdning og handling. For eksempel har flertallet av forbrukere liten mulighet til å bevisst velge fisk som har hatt bedre velferd i og med at forbrukere er lite eksponert for informasjon om praksis i fiskeriene. I tillegg finnes det ingen fiskeprodukter som er merket med god velferd.
Hva går så denne velferden vi snakker om ut på? For å forbedre velferd, kan et eksempel være å bedøve fisk før slakting. Et annet å unngå at fisk blir trengt sammen i trålposer, ettersom vi vet at med noen fangstmetoder, lider dyret mer enn med andre. Ved å kommunisere dette til forbrukerne, ville det hjelpe forbrukere med å ta et mer etisk valg.
God velferd er også knyttet til bedre kvalitet, noe som også bør kommuniseres til både til fiskere, industrien og forbrukerne.
Når bevissthet og empati vokser, kan fiskevelferd bli en integrert del av den bredere samtalen om dyrevelferd, til nytte ikke bare for fisken, men også for forbrukerne som bryr seg om dens trivsel, industrien som tilbyr fiskeprodukter, og myndighetene som er ansvarlige for å sikre etiske standarder.
