Fiskebåt har hatt årsmøte på Bristol Hotell i Oslo. Bak Bristols staselige vegger og tunge gardiner – hvor deler av møtet var lukket for allment innsyn, har det blitt meislet ut strategier. Det har kommet tydelige meninger om hva Fiskebåt mener. Det må man leve med i den demokratiske organisasjonen Norges Fiskarlag, hvor Fiskebåt er medlem.
Men: Når de samtidig tar avstand fra debatt og utidige meninger og kaller Fiskarlagets debatter for «Polsk riksdag», er jeg glad for at jeg er utnevnt til æresmedlem. Det hadde ikke skjedd med kulturen i dagens Fiskebåt.
Og: Ingen må gå i den fella å tro at det som skjedde på Fiskebåts årsmøte var resultatet av impulsivitet. Fra lenge før landsmøtet i Norges Fiskaralg i fjor høst, under landsmøtet og framover, har det vært jobbet og jobbes strategisk med oppspill fra Fiskebåts regionale medlemslag og utspill i media.
De som representerer havfiskeflåten – herunder og de aller fleste i den store kystflåten - har tunge ressurser og vet å bruke dem. Det er ikke den minste kystflåtens talsmenn som har mest strategiske ressurser på kysten.
Trist
Inn i den organisasjonspolitiske debatten i Fiskarlaget kom Kvotemelding 2.0. Meldinga fikk mye skryt, men de fleste hadde sitt men. Fiskebåts mantra, med støtte fra Norges Fiskarlag, var at ikke en fisk måtte flyttes.
Nå er det mot Stortinget missilene rettes. Som ammunisjon bruker Fiskebåt det som er tilgjengelig. Siste variant er å gå til personangrep på lederen av Nord Fiskarlag, Roger Hansen. Han blir utskjelt etter noter. Hva galt har han gjort? Han har frontet Nord Fiskarlags syn på kvotemeldinga. Det vil ikke Fiskebåt ha noe av. Det er Fiskebåts syn som skal målbæres – sier Fiskebåt – med stille aksept fra Fiskarlaget. Det er trist å være vitne til det som foregår.
Ingen overlevelseskraft
I år er det 51 år siden jeg ble medlem i Norges Fiskarlag – gjennom et lokallag og Troms Fiskarfylking (nå en del av Nord Fiskarlag). Noenlunde samtidig ble dagens Fiskebåt tatt opp som gruppeorganisasjon. Så har organisasjonen Norges Fiskarlag naturlig nok endret seg. De siste årene dessverre i negativ retning for meg som kystfisker. Jeg kjenner ikke igjen det demokratiske laget som evnet å favne om både stor og liten. Med ledelse og tillitsvalgte som hadde vidsyn til å se ut over egen lommebok.
Uenighet og debatt har det vært og det må det være rom for. Organisasjonsterrorisme gir derimot ingen overlevelseskraft. Hvorfor skal jeg betale mine kontingenter til en organisasjon som bevisst og direkte motarbeider mine interesser. Hvorfor skal jeg bidra til å finansiere ammunisjon for å knekke meg selv?
Fra Norges Fiskarlags formålsparagraf: «Laget har til formål å samle landets fiskere i en organisasjon for derigjennom å skape enhet og kraft i arbeidet for å fremme fiskernes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser.»
Et ideelt formål, som har hatt mye i seg, men med Fiskarlagets nåværende agering går det dessverre i motsatt retning.
Håper jeg tar feil
Et gammelt ord rinner meg da i hu: «Når pengene i kisten klinger – straks sjelen ut av skjærsilden springer».
Jeg håper jeg tar feil i min organisasjonspolitiske analyse. Naturlige forhold bør i utgangspunktet tilsi at Fiskebåt skal overleve meg som medlem i Norges Fiskarlag. Eksklusjonsparagrafen behøver man heller ikke børste støvet av for å få meg ut av Norges Fiskarlag. Jeg har fortsatt to hjerneceller igjen.
PS: I skrivende stund er det oppslag på at Fiskebåt i et brev til Norges Fiskarlag krever Nord Fiskarlag ekskludert. Ja, da ordner vel det meste seg – eller?
La meg avslutte med to vers fra Ivar Aasens Mellom bakkar og berg:
Lat no andre om storleiken kivast,
lat deim bragla med rikdom og høgd,
mellom kaksar eg inkje kan trivast,
mellom jamningar helst er eg nøgd.
Lat deim hava den æra dei kunna,
og sin rikdom og styrkje dertil.
Når då berre dei meg ville unna;
og få rå om min arv som eg vil.
