Denne kronikken er skrevet av Kåre Heggebø, leder av Norges Fiskarlag Siv Madsen, landsstyremedlem i Norges Fiskarlag Linne Lending, landsstyremedlem i Norges Fiskarlag og Mathilde Rochmann, landsstyremedlem i Norges Fiskarlag.
Vi som skriver denne kronikken, er særlig opptatt av hvordan vårt mangfoldige samfunn reflekteres i næringa vår. Det er ingen hemmelighet at både næring og organisasjoner har ligget litt etter, og derfor må ta ekstra tak for å sikre likestillingen og mangfoldet i næringa vår.
Flere unge kvinner
Tallenes tale er at 534 av nær 11.000 fiskere er kvinner. Dette utgjør en andel på 4,9 prosent, den er ikke høy, men det er verdt å merke seg at antallet kvinnelige fiskere har økt hvert eneste år siden 2012. Og økningen har vært størst blant unge kvinner.
Likestilling har tatt steget fra ubevisstheten til å bli et av de mest aktuelle temaene i fiskerinæringen. Det er etablert kvinnenettverk, organisasjonene har mangedoblet antallet kvinnelige tillitsvalgte, det lages endelig redningsdrakter for kvinner, og de kan nå gå med hansker om bord uten å måtte tape de fast. Men arbeidet er ikke over. Vi står ennå overfor flere uløste utfordringer vi fremover, sammen, må finne løsningene for.
Foreldrerollen
Et spørsmål vi i større grad møter er om fiskeryrket er forenelig med foreldrerollen generelt, og morsrollen spesielt. Man er lenge på havet og borte fra familien. Fiskerne er ofte avhengig av en partner som stiller opp og tar den ekstra vakta hjemme, men finnes det tiltak som gjør det enklere å være forelder og fisker?
Samfunnets åpningstider og arbeidstidsbestemmelser passer ikke helt til fleksibiliteten fiskeryrket må ha i møte med en vandrende ressurs, dårlig vær, avstand til feltet, sesongbaserte fiskerier og fiskerireguleringene. Noe som nok merkes ekstra når man har barn hjemme.
Hva med når du som nybakt mor skal tilbake i turnus på havet og være borte fra babyen din i seks uker? Det er ikke vanskelig å forstå at dette gjør fiskeryrket mindre attraktivt for mange. Det er på tide å se på om dagens foreldrepermisjon er den mest hensiktsmessige for fiskerne. Vi har ikke en gryteklar løsning på alle utfordringene kvinner i fiskerinæringa møter, men dette er noe vi må tenke mer over både i organisasjonene og forvaltningen.
Har tydelig ansvar!
Samtidig som dette er viktige spørsmål i likestillingskampen, må vi også bruke dagen til å markere kampen mot trakassering og seksuell trakassering i fiskeflåten.
Fiskerinæringen samlet seg for noen år siden bak en nulltoleranse for trakassering og seksuell trakassering, men det er ikke bare i styrerommene trakasseringen stoppes. Det er et ansvar som ligger i styrhusene og på rederikontorene. Det handler om å jobbe med holdninger, skape et godt arbeidsmiljø, om forebygging og om at trakassering stoppes når det skjer.
Derfor ønsker vi å gi honnør til alle rederiene som har gjennomgått og oppdatert sine rutiner, og tatt praten med mannskapet for å sørge for at alle skal ha det bra på jobb. Det er slik man sikrer fiskeflåten som en trygg og god arbeidsplass for alle.
Kampen mot trakassering og seksuell trakassering er langt fra over. Det kommer fortsatt historier om uakseptabel oppførsel både om bord og på kaia. Dette viser at vi må fortsette arbeidet med holdnings- og kulturendring. Rutiner må terpes og ansvar tydeliggjøres.
Likestilling betyr likeverd. Det handler ikke om at halvparten av Norges fiskere skal være kvinner, men om at kvinner og menn skal ha like muligheter til å bli det – og ha en trygg og god arbeidsplass.. Kvinner har en sentral rolle i norsk fiskerihistorie og fiskeflåten har vist omstillingsevne før. Vi skal ikke la likestilling bli unntaket.
Gratulerer med dagen.
