Torsken er den viktigste arten i norsk fiskerinæring. Det siste tiåret har det vært en formidabel vekst i både førstehånds- og eksportverdien som følge av en svakere krone, stigende inflasjon, inntekter fra salg av biprodukter, samt produktutvikling. Kombinasjonen av høye torskekvoter og lave priser bidro til at en rekke nye produkter ble introdusert i det europeiske markedet i 2013 og 2014.
De kanskje viktigste innovasjonene har vært og er tinte filetprodukter, samt fryste utvannede produkter av saltfisk. Tinte filetprodukter har fått innpass i flere vesteuropeiske markeder, samt i Nord-Amerika. Fryste utvannede produkter av saltfisk finnes først og fremst i Portugal og Spania, samt i mindre mengder i Sør-Amerika og Vest-Afrika.
Slike produkter er typisk produsert av portugisiske bedrifter. De siste par årene har veksten i etterspørselen etter torsk falt. Forklaringene er blant annet færre produktinnovasjoner og tøffere tider i europeisk økonomi, det viktigste markedet for norsk torsk. Til tross for at veksten i Europa har flatet ut, eksporteres en stadig større andel av torsken til Europa.
Markedsutvikling
I Arnhoffs vekstmatrise er markedsutvikling en av fire vekststrategier. Mens andelen norsk laks til det europeiske markedet har falt fra 82 til 72 prosent de siste åra, har torskenæringen blitt stadig mer avhengig av Europa.
I fjor ble 90 prosent av den norske torsken konsumert av europeisk forbrukere, mot 84 prosent i 2012, dersom vi forutsetter at 80 prosent av torsken som eksporteres til Asia blir re-eksportert til Europa.
Markedsutvikling er viktig av flere grunner. I tillegg til å stimulere etterspørselen, vil det redusere avhengigheten av enkeltmarkeder og dermed redusere markedsrisikoen.
Når salget til markeder utenfor Europa øker, vil næringen bli mindre sårbare for svingninger i eurokursen. I arbeidet med nye markeder er det viktig å satse på markeder som kan ta unna store volum i perioder med høye kvoter, samtidig som næringen må utvikle nisjemarkeder med høy betalingsevne og -vilje. Slike markeder er særlig viktig når kvotene er lave og prisene høye.
Laksen har i større grad enn torsken lykkes med markedsutvikling. Veksten til markeder utenfor Europa er en viktig forklaring på økte laksepriser. «High-end-produkter» som sushi, sashimi og poké har stimulert etterspørselen. I januar var det en betydelig prispremie på laksen til oversjøiske markeder og andelen hit er typisk høy i perioder med lave slakte- og eksportvolum.
Trend
De siste tiåret har andelen torsk til Europa økt. Det kan forklares med at Europa har høyest betaligneevne og vilje for norsk torsk. I Europa finner vi også de store klippfiskmarkedene (Portugal), samt de viktigste markedene for tørrfisk (Italia og Kroatia) og saltfisk (Spania og Portugal). Likeledes er viktige filetmarkeder som Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Sverige her, og ikke minst det britiske Fish & Chips-markedet.
Samtidig som andelen til Europa øker, er det en kraftig nedgang i eksporten til Sør-Amerika og Afrika. Nedgangen til Sør-Amerika skyldes at eksporten av klippfisk av torsk har falt med nesten to tredjedeler de siste 15 årene, blant annet på grunn av økt konkurranse fra produsentnasjoner som Portugal og Kina.
Parallelt har det vært en betydelig nedgangen i eksporten av klippfisk av torsk til Venezuela og Sør-Afrika. I Afrika har norske produsenter tapt markedsandeler til portugisiske aktører, mens Venezuela opplever en dyp økonomisk og politisk krise.
Det eneste vekstmarkedet for norsk torsk utenfor Europa de siste årene har vært og er Nord-Amerika. I 2022 økte eksporten av torsk hit betydelig, men det skyldes i stor grad sanksjoner mot Russland etter invasjonen av Ukraina.
I fjor falt derfor eksportverdien av norsk torsk til Nord-Amerika med nesten 40 prosent år over år. På grunn av det amerikanske importforbudet på russisk torsk er det grunn til å tro på en vekst i eksporten av norsk torsk til USA inneværende år.
Større muligheter
Mye av torskekonsumet utenfor Europa har vært og er av forbrukere med europeisk tilknytning, og tradisjoner for konsum av torsk, herunder Brasil, Angola og USA. Framover er det viktig å videreutvikle disse markedene.
Likeledes vil det være avgjørende å identifisere markeder med høy betalingsvilje, slike markeder finnes trolig i Midtøsten, i Asia og i Nord-Amerika. En utfordring i Nord-Amerika er konkurransen fra Island, men hvis etterspørselen etter torsk øker og islandske aktører kanaliserer mer torsk hit, vil det gi enda større muligheter i markeder hvor Island allerede er store, slik som Frankrike, Belgia og Spania.
Likeledes vil det være mulig å introdusere klassiske retter som Fish & Chips i nye markeder, primært i tidligere britiske kolonier, samt skape preferanser for norsk opprinnelse både på industrielt nivå og forbrukernivå.
Krevende utslipp
Dersom hvitfisknæringen lykkes i flere markeder utenfor Europa, må torsken transporteres over lengre strekninger. Det gjør det mer krevende å kutte klimagassutslippene. I markeder langt unna Norge er det viktig å lykkes med produkter med lang holdbarhet, slik som saltede, tørkede og eller fryste produkter.
Ferske produkter har vært og er viktig for laksen i oversjøiske markeder, men med økt fokus på å kutte utslippene av klimagasser, bør næringen ta hensyn til både produktformat og transportmetode når de skal satse på nye markeder.
På Færøyene har eksempelvis selskapet Hiddenfjord kuttet ut all flyfrakt for sine lakseprodukter. Eksport av fryst hel torsk vil likeledes kunne skape lokale ringvirkninger i mottaker landet og redusere trusselen for handelsbarrierer.
Laksen har vist at både markeds- og produktutvikling er viktig. Torskenæringen har vært flink på produktutvikling, men mindre flink på markedsutvikling. Skal vi løfte torsken til nye nivåer er markedsutvikling viktig.
