En gigantisk propell skal sørge for rikelig tauekraft for nye «Gollenes»

Fiskeprisene er høye, men rederen på nye «Gollenes» frykter for at økte utgifter og avgiftstrykk vil spise opp lønnsomheten i et jafs med prisnedgang.

– Det er lett å snakke om gode priser på fisken, uten at det snakkes om den galopperende prisveksten i driften av fiskebåter. Vi har satset på ny båt fordi vi ser en framtid i dette, men frykter likevel hva som skjer den dagen det snur andre vei med fiskeprisene.

Det sier reder og største eier, Frode Kvalsvik, på nye «Gollenes».

– Vi fiskere vet at priser kan falle med en tredjedel over natta. Da hjelper det ikke om det er høye priser i dag. De høye utgiftene vi har pådratt oss, vil fortsatt være der når prisene går ned, sier Kvalsvik, som er urolig for mulighetene til å fiske kvotene når prisene snur nedover.

Mye pelagisk pluss sei

Kvalsvik sier de gode prisene ikke gjenspeiler lønnsomheten. I gruppen pelagisk nordsjøtrål fiskes det spesielt mange pelagiske fiskeslag som NVG-sild, makrell, nordsjøsild, brisling og lodde til konsum, i tillegg til industrifisk som kolmule, tobis og øyepål. Pelagiske industritrålere får også fiske sei i sør.

Nye «Gollenes» har investert i en toppmoderne sløyefabrikk for sei som ises, i tillegg til et ensilasjeanlegg som tar seg av all biprodukter fra fabrikken. «Gollenes» skal være den første pelagiske nordsjøtråleren med ensilasjeanlegg.

– Utfordringen framover blir å få lønnsomhet i alle fiskerier. Allerede nå er det for dårlig samsvar mellom lønnsomhet og tilgang på øyepål til at vi skal kunne utnytte særlige mye av den store kvoten på dette fiskeslaget. Dette kan fort spre seg til andre fiskeslag i nedgangstider på priser, sier Kvalsvik.

Flersidig sjansespill

– Er det et sjansespill å satse på en ny fiskebåt til flere hundre millioner kroner i lys av det bildet du tegner?

– Ja, på flere måter. Priser er bare en del av dette bildet. Nye skatter og avgifter og varslede svekkelser av NOx-avgiftsordningen og økning i CO₂-avgiften er også en del av bildet. Hvis myndighetene mener noe med at de vil ha en kyst med levedyktige næringer, kan de ikke være med på å svekke grunnlaget for næringen å overleve, sier Kvalsvik, som er oppriktig bekymret for framtiden til tross for nybygget.

Flåtegruppe i kystsamfunn

«Gollenes» er en av 18 industritrålere og pelagiske nordsjøtrålere som er blitt igjen etter kraftig strukturering i gruppa. Det er noen områder på kysten som er blitt sentrale for disse båtene. Fosnavåg og Herøy på Sunnmøre er et av disse geografiske knutepunktene med trålere i denne gruppa.

Driftsgrunnlaget for «Gollenes» er 630 av 1000 basistonn i industritrål og 1000 av 1500 kubikk, som er parameterne kvotene følger. Kvalsvik sier de har 200 driftsdøgn i året og er fornøyd med dette.

– Jeg synes ikke denne gruppa skal bli mindre, men resultatet kan likevel bli nettopp det. Hvis lønnsomheten forsvinner, kan det bli færre fartøy i gruppa som skal dele på godene. Det vil gå ut over hele næringskjeden og virksomheten på kysten, sier nybyggeren i det tradisjonsrike rederiet.

12 år siden siste nybygg

«Gollenes» er den tredje nybåten i rederiet som ble startet på 1950-tallet og i dag har delt eierskap mellom to familier: Ose og Kvalsvik. Første «Gollenes» ble bygd i Egersund i 1998, den andre ble bygd i 2011 og ble i likhet med dagens båt bygd ved Karstensens Skibsværft i Skagen.

– Vi er godt fornøyde med den båten vi har fått. Selv om den er bygd i Danmark, er den i stor grad norsk takket være mange norske underleverandører, konstaterer Kvalsvik fornøyd.

Diger propell

Om bord er fartøyet utstyrt tålelig likt oppsettet på gamle «Gollenes».

Den kanskje største forskjellen, ut over dimensjonene på skroget, er dimensjonene på propellen. Den skal gi rikelig tauekraft og mindre energiforbruk.

Den har en dimensjon på fire og en halv meter. Den kan drives elektrisk, men vil i all hovedsak drives direkte fra motor og gir.

Den 12 år gamle «Gollenes», som nybåten avløser, er solgt til Skottland.

– Og prisen på den nye?

– Det har vi ikke tenkt å informere om, sier Kvalsvik.