Regjeringspartiene har sikret seg flertall for kvotemeldingen på Stortinget. Fredag ble det kjent at de har fått Høyre, Venstre, Frp og Krf med på en avtale.

Den endelige innstillingen i saken ble avgitt av næringskomiteen på mandag. Nå gjenstår kun debatt og votering i stortingssalen, som etter planen skal skje 29. april.

Innstillingen, som nå er publisert på Stortingets hjemmesider, er et omfattende dokument der partiene kommer med sine politiske syn gjennom merknader og forslag. Til slutt presenteres komiteens endelige tilrådning.

Tilrådningen består av forslagene det er flertall for, og som etter alle solemerker blir vedtatt førstkommende mandag. Disse gjengis i kulepunktene under.

Videre strukturering:

Flertallet i næringskomiteen viser til at strukturkvoteordningene har virket i mange år, og at det har skjedd en betydelig strukturering av flåten. De mener det fortsatt vil være behov for ordninger som kan opprettholde lønnsomhet i flåten, men mener det bør gjøres noen nye vurderinger.

De ber om at det ses nærmere på hvilke behov ulike flåtegrupper egentlig har for ytterligere strukturering, om strukturtakten bør begrenses og kvotetak reduseres.

  • «Stortinget ber regjeringen vurdere om innretningen av dagens strukturkvoteordning bør endres eller tilpasses for å legge til rette for verdiskaping og grønn omstilling, og for å sikre at den ivaretar hensynet til fiskeflåtens betydning for sysselsetting og bosetning i kystkommunene».

Tilbakefall av strukturkvoter:

Når strukturkvotene når sin tidsbegrensning, mener komiteens flertall at de skal tilbakeføres til hjemmelsgruppen de kom fra. Fordeling innad i flåtegruppene skal gjøres etter «modell x», som er en fordeling foreslått av Fiskarlaget.

Problemstillinger som gjelder kvotetak og eierkonsentrasjonsregler mener komiteen er av teknisk karakter, og må løses av forvaltningen.

  • «Stortinget ber regjeringen fordele strukturgevinsten som oppstår når tidsbegrensede strukturkvoter utløper med full effekt på grunnkvoter og halv effekt til gjenværende strukturkvoter (modell X), etter opprinnelig hjemmelslengde».

Id-kvoteordning:

I forrige kvotemelding ble det vedtatt å avvikle «samfiske med seg selv» , en ordning der torskekvotene til to båter med samme eier kan fiskes på én kjøl.

Flertallet i næringskomiteen er enig med regjeringen om at denne skal erstattes med en såkalt id-kvoteordning for båtene under 11 meter. Denne ordningen åpner også for at det kan fiskes to kvoter på én båt, men uten at du trenger en passiv «kvotebåt».

Flertallet i næringskomiteen ber om at det utarbeides nærmere bestemmelser for bruken av ordningen, og nevner spesielt aktivitetskrav. De ber også regjeringen utrede og vurdere innføring av samme ordning i pelagiske fiskerier.

Samfiskeordningen, slik den opprinnelig var tenkt mellom to ulike eiere, videreføres.

  • «Stortinget ber regjeringen etablere en sammenslåingsordning for fartøy under 11 meters hjemmelslengde, der eier av to fartøy som fisker torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord, får tillatelse til å slå sammen kvotegrunnlaget for to fartøy og fiske den samlede kvoten på ett fartøy, og utarbeide nærmere bestemmelser for bruken av ordningen, herunder aktivitetskrav».
  • «Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere innføring av sammenslåingsordning som også omfatter fartøy som fisker i pelagiske fiskerier under 11 meters hjemmelslengde (13 meter for fiske etter makrell med kystnot)».

Kvotefordeling

Et flertall i komiteen vil at sildestigen og trålstigen skal ligge til grunn når kvotene fordeles, og ikke den fastlåste prosenten som ble innført etter forrige kvotemelding. Åpen gruppe sin andel av torskekvoten skal hentes «fra toppen» og økes fra 6,12 til 6,62 prosent.

Samtidig står det i forliks-avtalen mellom regjeringspartiene og høyrepartiene at de «anerkjenner at fiske i andre lands soner er en viktig del av havfiskeflåtens aktivitet. I år der det er ubrukt tredjelandskvote til fordeling til nasjonal kvote, er det naturlig at dette kvantumet prioriteres disse berørte flåtegruppene».

Dette vedtas:

  • «Stortinget ber regjeringen gjeninnføre den dynamiske trålstigen i fordelingen av kvoten for torsk nord for 62 grader nord».
  • «Stortinget ber regjeringen gjeninnføre den dynamiske kvotefordelingsmekanismen (sildestigen) for norsk vårgytende sild».
  • «Stortinget ber regjeringen prioritere berørte flåtegrupper i henhold til avtalen av 19.04.2024 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i år der det er ubrukt tredjelandskvote som tilbakeføres til nasjonal kvote».
  • «Stortinget ber regjeringen sørge for at åpen gruppes andel av torsk tas fra toppen som avsetning av norsk totalkvote, og at andelen fastsettes til 6,62 pst».
  • «Stortinget ber regjeringen omfordele 2 pst. av kvoteandelen fra den konvensjonelle kystflåten, lukket gruppe over 11 meter, til lukket gruppe under 11 meter».

Åpen gruppe:

Flertallet i komiteen peker på åpen gruppe som en viktig rekrutteringsarena. De ønsker imidlertid mer kunnskap om hvem som deltar og hva de fisker.

Komiteen ber om at det ses nærmere på innretningen av åpen gruppe, og hvem som skal ha prioritet i den. Flertallet mener at det skal være mulig «å jobbe seg oppover», og ber om at allemannsretten ivaretas. Komiteen ber også om at man vurderer fremtidens oppfølging av nasjonalitetskravet.

  • «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av formålet med åpen gruppe i fiskeriene, og vurdere innretningen og tiltak som i større grad bidrar til at åpen gruppe fungerer etter intensjonen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte».

Eierskapsbegrensninger:

Komiteen viser til at eierkonsentrasjonen i kystflåten har økt betydelig, og at Riksrevisjonen har bedt om at regler for å begrense dette blir vurdert.

Komiteen støtter kvotemeldingens forslag, med noen justeringer:

  • «Stortinget ber regjeringen innføre eierskapsbegrensninger i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord slik at eier og minoritetseier gjennom person, selskap eller sammenslutning maksimalt kan eie 1,5 pst. av den relevante gruppekvoten».
  • «Stortinget ber regjeringen innføre eierskapsbegrensninger i kystfisket etter andre arter enn torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord i tråd med meldingen».
  • «Stortinget ber regjeringen utarbeide særskilte regler i forbindelse med innføring av eierskapsbegrensninger for kystgruppen som blant annet sikrer at de som lå over på dato for fremleggelse av Meld. St. 7 (2023–2024), kan beholde eierandel med nødvendig fleksibilitet. Reglene skal også inneholde tidsbegrensninger for hvor lenge man kan ha redusert andel før denne gjøres gjeldende som ny maksimalgrense».

Leiefartøyordningen:

Riksrevisjonens rapport slo fast at en stadig større andel av kvotegrunnlaget til enhver tid «henger i lufta», og mangler kobling til et fartøy. Den såkalte nybyggordningen har vært en viktig årsak til dette. Fiskeridirektoratet har foreslått endringer i ordningen, som i fjor høst var på høring. Regjeringen foreslo imidlertid å videreføre ordningen i sin nåværende form da de la frem sin kvotemelding.

Næringskomiteen ønsker en ny vurdering av ordningen:

  • «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ny vurdering av leiefartøyordningen med sikte på å gjøre den bedre og enklere av hensyn til utvikling og bygging av nye og mer miljøvennlige fartøy, herunder ta hensyn til ulike fartøyklasser».

Hjemmelslengde:

I forrige kvotemelding ble det vedtatt at kystflåtens gruppeinndeling skulle skje etter faktisk lengde, og ikke hjemmelslengde. Dette skulle egentlig iverksettes innen utgangen av 2023, men blir aldri noe av.

Næringskomiteen støtter kvotemeldingens forslag om å videreføre hjemmelslengden.

  • «Stortinget ber regjeringen gjeninnføre hjemmelslengde som gruppeinndeling av kvotegrunnlaget for kystfiskeflåten».

Salgslagene

Komiteen viser til at fiskeflåten og sjømatindustrien uløselig er knyttet til hverandre. Flertallet mener salgslagene har et ansvar for å sørge for balanse i førstehåndsomsetningen av fisk, og et ansvar for å ta hensyn til hele verdikjeden.

De mener departementet må systematisere kontakten med salgslagene og dialogen med sjømatindustrien om førstehåndsomsetningen.

  • «Stortinget ber regjeringen anmode salgslagene om å gjøre styrene sine mer representative og inkludere en større bredde av kompetanse for å ivareta hensynet til hele verdikjeden, og at slike medlemmer bør utgjøre minst 25 pst. av styret».
  • «Stortinget ber regjeringen i en etterkontroll av fiskesalslagslovas bestemmelser også kontrollere om samfunnet har tilstrekkelig innsyn i og kontroll med fiskesalgslagenes utøvelse av sin myndighet».
  • «Stortinget ber regjeringen innføre årlige forventningsbrev i dialogen med fiskesalgslagene».
Les også